To My Stalker…

I don’t know who you are or whatever you want from me… Man or woman?

Can you reveal yourself? Not in public, but you may respond to this post and I won’t make it public  I only read what you are saying…

Everytime I confront you you run away… ? Scared of what I might say? Scared of what I might do? Scared of rejection? … Well whoever you are you should know by now you can not force love on anyone…

Take the chanse and confront me now, this is your chanse.  I am right here and ready to give of my precious time…

Do you want something from me? … Who knows what happend if we really talk together? … You seem to know a lot about me…. I don’t know you at all (If you are not any of my exes though…)..

Posted in All latest posts in English, Alle siste innlegg på Norsk, Mine lesere, My readers, Ukategorisert | Leave a comment

Skadet Meg, skrevet om…

For første gang må jeg faktisk skrive om ett av mine dikt. Iløpet av de siste ukene har jeg oppdaget at det var faktisk mer enn en som skadet meg og har derfor skrevet det om slik:

De Skadet Meg

De skadet neiet mitt
De skadet grensene mine
De skadet kroppen min
De skadet sinnet mitt
De skadet tilliten min

De skadet meg

Så mange arr i sjelen
Så mye sinne inne i meg
Så mye av tiden min
er borte for ingenting

De skadet meg

Janne Helen Tømmervåg
27.05.2017

(Original Han Skadet Meg)

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Dikt, Ukategorisert | Tagged | Leave a comment

Damaged Me, rewritten…

For the first time in history I have to rewrite one of my poems. After the last couple of weeks discoveries I had to admit that I was damaged by more than one:

They Damaged Me

They damaged my no
They damaged my boundaries
They damaged my body
They damaged my mind

They damaged me

So many scars in the soul
So much anger
inside of me
So much of my
time is gone for
nothing

They damaged me.

Janne Helen Tømmervåg
27.05.2017

(Original He Damaged Me)

Posted in All latest posts in English, Poetry, Ukategorisert | Tagged | Leave a comment

I had more than 13 reasons why, But I am still alive

(Skriver på engelsk så prøv Google translate på denne til Norsk)

I won’t list them all, just a few big reasons…

First of all the person who gave me life and was supose to keep me safe.. I was about 2-3 years old. She opened her arms and told me to come get a hug, next thing smack in my face, then she hugged me and told me she loved me, as in ? That sure didn’t feel like love, more like I hate you… Broke my trust down into zero. I was trapped, had no choice.

When I was 4 I was put in same bathtub as my 6 year older sibling. Then the abuse started and continued for 19 years…

I told the person who gave birth to me what he was doing and my babysitter. I was told not to talk and I was a liar…

When I was 7 my grandfather died, but could had been saved if they only had known how the phone worked calling the docter in time… A few months later I laid in bed and had my first thoughts of killing myself. Way too young to even think like that, but I did. Just to be where my grandfather was, I missed him. … I sometimes think I killed him cause the day before I told him what my sibling was doing and he was going to talk to my father, but think he never got that far…

Inbetween the abuse from him I experienced other people letting me down in many ways. A «friend» tried to drown me at the pool, just laughed it off as funny, but it wasn’t for me. 2 boys did sexually asault me and ended up beating me up at the school ground after school. I walked homeway, looked like a scarecrow cars passed me on the road noone stopped or noticed, I fainted on the farmroad 100 meters from home and when I woke up it was dark and moonlight. I got home and into bed all dirty, bloody and bruised. I think she came saw I was back home, but nothing more, just talked the other day. Ended up with me having to apologize for ? to them ? ….

People saw things, asked, I answered, but they did zero to stop it. Just told him off as it should be enough… It sure wasn’t he didn’t stop!

At my confirmation my father was handeling ordering the food and I overheard him ordering just half of what was meant to be. He wouldn’t listen and so it boiled over in my head I had enough of pople not beliving me. I set myslef to run and jump over a bridge into the sea. .. but at the stairs outside the house I stumbled into the cat and fell down the stairs and the cat attacked me.. I remember laughing, crying and screaming out loud.. I could bearly walk so running wasn’t posible so the bridge never happend..

Raped by a man that later became my husband and I got a beautiful boy with. … But he treathned to kill himself and ran off with the babysiter in the end.. My ex husband and son moved to UK and we got divorced. I fell into the last atempt, tried to cut my wrist buut I am just left with a tiny scar…

I have felt kidnapped by the world. Placed in a kinda crazy world of life…

If I wasn’t so stuborn or even manage to love myself so damn much I guess I wouldn’t be here. I guess I survived because of listenig too much to Country Music and never gave up on my truth and myself.

Most of all I havent fallen into alcohol abuse, becoming a drug addict or become a monster like my story is.

What dosen’t kill you make you stronger…

I owe all the country music singers a BIG endless thank you for singing songs that have kept me up and alive ❤

Also a big thank you to my best friend Garfield ❤

A BIG thank you to my best friend Anna Maria who has been a rock not always knowing my whole story but still sticks by my side ❤

You have to love yourself before you can love another.

The song «I cross my heart» by George Strait has meant a lot to me to help me remind me to keep my heart and love myself despite how evil other people might be towards me.

For those who notice my style wearing hat, boots and buckle belts. I grew up on a farm and country music is a huge part of my life. I feel comfortable and free wearing this kind of style of clothes and hat. I have no horse and I know Texas isn’t here where I live. But the town I live in is as close as western I get in this country. With tractors driving in town streets and barns inbetween the high buildings it’s like the town came to the country side. I feel at home here.

I care a lot about mankind ❤

To anyone considering 13 reasons more or less. Life has a lot to offer even if you might can’t see it. Take a time out for yourself and breathe, take a look around the air the nature is everyones space of freedom and don’t forget to love yourself ❤

Posted in All latest posts in English, Alle siste innlegg på Norsk, I media, In The Media: TV, Offentlige saker, Public issues, Ukategorisert | Tagged | Leave a comment

En Terrorist uten kuler og krutt, menneskeverdet?

… det hjelper kanskje ikke være sint, men jeg er sint, skuffa etc…

Jeg prøver forstå hvorfor det er så sabla vanskelig å forstå hvordan det er å bli mishandla og torturert? Har jeg ikke forklart det godt nok? Likevel så makter man ikke endre på besøksforbud loven til å bli varig med oppholdsforbud i bostedskommunen. Hva får dere til å tro at en overgriper endrer seg? Eller hva får en til å ville tro at en fornærmet ville si det er greit å måtte ha ens overgriper gående nært innpå en igjen? Har ikke historien vist seg gjeldene nok til nå? Jeg finner meg ihvertfall ikke i at han skal ha en rett å ferdes fritt der jeg bor! Og heller ikke finner jeg meg i å måtte flytte Norge rundt! Skal jeg søke asyl i et annet land? Humrer! Det vil se særlig godt ut for den Norske stat, at statsborgere fra Norge må søke asyl i andre land…

Se til å fjern han herfra nå!

En terrorist er en terrorist om han har kuler og krutt eller bedriver terrorisering av ett menneske sin kropp i årevis.  Er ikke vi like mye verd som menneske? Hvorfor sitter da ikke terroristen som terroriserte kroppen min fortsatt i fengsel eller blir fradømt retten til å ferdes i nærheten av meg igjen? Og ja jeg er ikke den eneste om har det slik. Det er sjukt galskap å forvente at det skal være akseptabelt at overgripere skal ha en rett å ferdes i nærheten av de som de har krenket.

Denne terroriseringa han bedriver med sitt nærvær nå er like eller kanskje mer terroriserende enn da han terroriserte kroppen fysisk. Retraumatisering er faktisk veldig grusomt å oppleve, og hver 14 dag er terrorisering med type seigdrap. Har faktisk nok med takle det dagligdagse som skjer i hjemmet der han faktisk ikke er en gang.

Hva har skjedd med menneskeverdet?

Les også om: Den stille terroren…

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Jane Helen's liv, Offentlige saker, Ukategorisert | 2 Comments

Traumer og Retraumatisering

Hvorfor legger man skylden på den fornærmede og kaller ham/henne for gal når de reagerer normalt på de unormale handlingene som en overgriper har gjort imot de? Er ikke den virkelige gale den som står bak de handlingene og har skadet ett menneske?

Når jeg blir retraumatisert skjer det ting i kroppen min som jeg ikke kan kontrollere. Jeg må lære å leve med det og takle reaksjonene jeg får. Og som oftest skjer ikke dette i det offentlige rom slik at alle kan se det. Men det har hendt noen ganger likevel, folk ser, men reagerer ikke… Tror de jeg er gal da? De spør ikke, sier eller gjør ingenting… Supert takk…

Den ene gangen gikk jeg må ham i et kjøpesenter, endte med å rive ned et klesstativ og bli sittende på gulvet og skjelve inntil en vegg. Den andre gangen var jeg ca. 100 meter fra bilen til firmaet han arbeider i, så en person som må ha vært ham og det svartnet for meg, svima nesten av. Men hadde ei venninne på telefonen og holdt meg selv bevisst og kom meg vekk derfra. Kroppen gikk inn i en maraton reaksjon innvendig og endte med å skyve vekk folk og isolere meg hjemme. Tålte ikke uskyldige barns lek i hagen en gang og fikk levert mat og post på døra i noen uker. Den siste gangen, ganske nylig kjørte bilen forbi meg en halv meter ved et busstopp, jeg snudde ryggen til. Jeg kom meg på bussen men satt og gråt og skalv i 2 timer. Dagen etterpå i rettslokalet satt jeg og skalv under møtet og strevde hardt med å holde meg bevisst da de krevede at han måtte være til stede. Da jeg kom meg hjem endte jeg med å ligge på madrass på gulvet og sitte på den når jeg så TV. Folk måtte holde seg borte og jeg trengte tid for å la kroppen hvile og ta seg inn igjen. Det kjentes som den var overkjørt med ei dampveivals. 2 uker etterpå sitter jeg i stoler og er tilbake i egen seng og sover igjen, men å sitte i sofa vil ta litt tid, jeg har vært der før. Så for å unngå få disse reaksjonene når han er i mitt nærvær isolerer jeg meg hjemme. Noe som igjen krenker min fred og framferd.

Hverdags retraumatisering. Bare å gre håret er en utfordring, da han brukte hårbørster under overgrepene. Å sitte på do er også vanskelig grunna bruken av hårbørste og skrujern. Sove i egen seng kan være strevsomt iblandt og da sover jeg på gulvet, enten på madrass eller direkte på hardt gulv. Jeg takler av og til å ikke sitte i sofa da sitter jeg enten i stoler eller på gulvet grunna overgrepene han utsatte meg for i sofa. Verste retraumatiseringen er nærhet, å skulle takle å bli tatt på og ha noen nær meg. Jeg kan da fort snu fra å ha gitt en klem til å ikke tåle en klem og avvise folk også venner.

Han Skadet Meg

Han skadet neiet mitt
Han skadet grensene mine
Han skadet kroppen min
Han skadet sinnet mitt
Han skadet tilliten min

Han skadet meg

Så mange arr i sjelen
Så mye sinne inne i meg
Så mye av tiden min
er borte for ingenting

Han skadet meg

Janne Helen Tømmervåg
15.08.2010

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Jane Helen's liv, Ukategorisert | Leave a comment

Umenneskelig å måtte tåle…

… Jeg er meget forundret over hva mine medmennesker mener jeg skal tåle som menneske.

Hva tror dere egentlig skjer med en kropp utsatt for overgrep?

Hva tror dere overgrep gjør med sinnet til personen?

Det finnes mange ødelagte/skadde mennesker i samfunnet vårt som har vært utsatt for overgrep. Noen blir sett på som gale fordi vi ikke forstår dem og hvorfor de er/har blitt sånn.

Jeg synes det ikke er okai at overgripere skal slippe unna med seigdrap av mennesker, fordi det er det det er i mange tilfeller. De fleste overgripere slipper unna fordi de blir aldri anmeldt eller oppdaget. Men de få som blir dømt får jo heller ikke straff som står i stil til det de har ødelagt/skadet.

De utsatt for overgrep må lære seg å leve med det får vi høre og overgriperne skal ha en rett å ferdes i nærheten av de igjen som om ingenting har hendt. Fordi ja kroppen må jo tåle såpass mener visstnok enkelte.

Hvorfor mener de det?

Har de selv opplevd sånne grusomme påkjenninger som overgrep kan være?

Så når jeg nå sier ifra hvordan kroppen min reagerer så tror ikke politiet på meg, de mener det er jo så lenge siden. Men kroppen min reagerer ukontrollerbart på hans nærvær.

Jeg er ikke ett leketøy som psykiatrien skal ordne på, det finnes besøksforbud som kan hindre han fra å være i min nærhet å påføre meg disse reaksjonene. Jeg fungerer da meget godt når han ikke er i mitt nærvær.

Hvorfor er det så vanskelig å forstå?

Jeg ble også tilbudt å skifte navn og personnummer etc. Men da sa jeg det som sant er: det spiller ingen rolle om jeg heter Kari eller Janne Helen fordi det er kroppen min han har krenket som jeg må leve med resten av livet. Den kan ikke skiftes ut. Det er han som må fradømmes retten til å være i min nærhet.

Mener dere virkelig at det er jeg som skal flytte Norge rundt for å få være i fred fra en grusom overgriper?

Det sies at sannheten skal sette deg fri…

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Mine lesere, Overgrep, Ukategorisert | Tagged | Leave a comment

Min Overgreps Historie i Korte Trekk

Min historie i korte trekk. Hovedårsaken til at jeg strever veldig er så mye mer sammensatt…

  • Slag fra hånd og etter hvert sleiv
  • Berøring i badekaret mens foreldre ser på
  • Inntrenging i skjeden med fingrer
  • Beskyldning av løgn fra barnevakt
  • Bilkrasjen på gården med arbeids bilen til far
  • Bestefar dør
  • Plaging, klyping, rev meg i håret, jaget meg rundt
  • Brannen på loftet
  • Overgrepet på sofaen der han holder meg fast
  • Jaget opp trappa mens han river av meg klærne og de ramler mellom trinnene ned i kjellertrappa, foreldre finner de og legger de bare på trappetrinnet uten ett ord
  • Gjentatte overgrep på sofaen med bruk av ulike gjenstander, fastbundet
  • Blodige hårbørster og skrujern i søppelbøtta som jeg måtte plukke opp å rengjøre mens hun stod å så på
  • Blodet i doskåla på grunn av hårbørstene og skrujern han brukte
  • Stod på hodet for å få søvn grunna smertene i skrittet
  • Læreren som så blåflekkene men gjorde ingenting med
  • Drapsforsøket er jeg var fastbundet til sofaen og han gjenopplivet meg
  • Merkene på halsen som hun som fødde meg trodde jeg hadde gjort selv, speilet jeg knuste med den ene hår børsta
  • Utallige netter revet ut av søvnen av at døra rives opp likevel om den er låst, med overgriper oppå meg, inni meg,
  • Overgrepene på sofaen der klærne lå midt på bordet, jeg sov naken under teppet med folk på besøk
  • Overgrep i hele huset, soverommene, bordet der vi satt spiste mat, gangene, bordene, gulva, stoler, sofaer, trapper, reoler
  • Anale voldtekter, gnisninger på vegg te vegg tepper sår som svei når vi hadde svømming.
  • Satt timesvis på do, dodøra som gikk opp jeg fløy innpå baderomsgulvet
  • Voldatt av en annen mann enn overgiper
  • Voldtekten på sofaen, graviditeten og aborten
  • Jaget meg rundt bordet flere ganger, jeg rømte i fjøsen til mine foreldre som 29 åring, ingen reaksjon…

… detaljene kan dere lese om i boka mi en dag kanskje… Eller tørr du vite er det bare å spørre meg, jeg snakker om det til de som vil høre på og vite.

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Jane Helen's liv, Overgrep, Ukategorisert | Tagged | 1 Comment

Et hus er ikke lov å ødelegge, men ett menneske kan du torturere

Likhet for loven eller forskjell? … Om man ødelegger huset til naboen da kan man få bo og ferdsel forbud i bostedskommunen til naboen, men om du torturerer naboen kan man bare få besøksforbud og fortsatt bo i nabolaget så lenge en holder seg borte fra å gå på naboens eiendom og ellers oppsøke en personlig hvor som helst. Og man risikere å miste besøksforbudet og han/hun har plutselig lov til å oppsøke deg igjen. Hvorfor er ett menneske mindre verdt enn et hus?

Hva om det hadde vært din kropp som hadde blitt torturert kanskje i årevis? Hvordan tror du du hadde taklet å ha torturisten gående nært innpå deg? Hvorfor skal han/hun i det hele tatt ha rett til det?

Politimesteren i Møre og Romsdal mener at hvis jeg ber om utvidet besøksforbud til å gjelde kommunen jeg bor i blir for stor inngripen i livet til overgriperen. Hva med inngripen det blir i mitt liv å måtte flytte på meg igjen for å få bo i fred og kunne leve livet mitt fritt det er ikke noen inngripen i det hele tatt? Jeg er avhengig leger og sykehus grunnet MSen jeg har også SMISO er nært og lett å bruke. Å bo her jeg bor er faktisk ganske så bra for meg og jeg trives godt her og vil bo her, men uten at overgriperen skal være her. Og hva vil det gjøre med min uskyldige sønn å skulle måtte knytte nye bånd til nye folk rundt meg atter en gang? Overgriperen har besøksforbud og bryter det fordi han krenker min fred å framferd ved å ha jobb her. Jeg bor her det vil si 365 dager i året, mens han er her med jobben kanskje 12-14 ganger i året, men siden jeg ikke helt vet når så ødelegger han 104 dager av livet mitt i året da jeg isolerer meg hjemme eller må finne måter å komme bort fra bostedskommunen. Å pålegge firmaet han jobber i meldeplikt når de er i kommunen er like idiotisk som det er nå. Han bryter jo besøksforbudet, men politiet reagerer ikke, vrææææl!!! Enda mer idiotisk så fikk jeg beskjed fra politiet å unngå oppsøke steder HAN er på ??? Hallo, det er jo hans navn som står i besøksforbudet der han er den som ikke skal oppsøke steder JEG er på…

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Offentlige saker, Ukategorisert | 2 Comments

Hvordan fungerer besøksforbud?

Dette er spørsmål til mine lesere å svare på. Svar utifra det du allerede vet og unngå google deg frem til svar…

Hvordan tror du ett besøksforbud fungerer i praksis idag?

Tror du at du kan føle deg trygg?

Er det okai at en kan gå i samme gate når en har mishandlet en?

Hva om du skulle oppleve noe som gjorde at du skulle få det, hvordan ville du at det skulle ha fungert?

Posted in Hvordan har DU det - Spørsmål, Ukategorisert | Tagged | Leave a comment