From my window 16.8.2012

Posted on 16. August 2012 by Jane Helen

The fog lays low above the town, and the boats are gone.

Posted in All latest posts in English, From My Window, Pictures | Tagged | Leave a comment

Spørsmål August 2012

Posted on 14. August 2012 by Jane Helen

Det er en stund siden jeg hadde blogg post der dere kan spørre spørsmål.

Så spør i vei.

Ett spørsmål til mine lesere:
Hva brakte deg til bloggen min?

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Hvordan har DU det - Spørsmål | Tagged | 6 Comments

Questions August 2012

Posted on 14. August 2012 by Jane Helen

It’s been a while since I opened up for anyone to ask me any questions they might wonder about.

Just ask, I try my best to answer.

A question for my readers:
What brought you to my blog?

Posted in All latest posts in English, How are YOU - Questions | Tagged | Leave a comment

Fremskritt

Posted on 12. August 2012 by Jane Helen

Tiden leger alle sår? Nah, men at sårene får skorper som ligger oppå, noen ganger løsner skorpene og man blør litt innimellom.. De tunge stundene man må lære leve med. Jeg har kommet for langt til å gi opp å komme tilbake til arbeidslivet igjen. Ikke søren at en pessimistisk sakkyndig skal fortelle meg at jeg ikke vil klare det! 😛 Du kjenner meg ikke, så hvordan du kunne finne på vurdere det etter bare en 5 timers samtale? Jeg skal vise både den ene og andre at dette skal jeg KLARE! For jeg KAN!!! Jeg vant jo i retten hele 2 ganger, jeg har overlevd drapsforsøk, kua som ville mose meg og noen særs forsøk på sette livet på spill med fjellklatring og akebrett i en 6-9 meters høy 90 graders bakke.. Baken fikk den smaken heeh, sjølforskyldt da.. Jeg har vært i jobb før og skal tilbake! Vet bare ikke når og ikke hva enda..

… I mellomtiden akkurat NÅ må jeg bite i det sure eplet (heeh men jeg liker de grønne sure eplene ellers også, så SÅ surt er det ikke heeh 😉 Jeg mesterer det, vet at det skal gå bra. Men jeg må kjenne på kroppens signaler som sier stopp, vent litt, du er ikke frisk nok.. enda.

Mine fremskritt har kommet raskt også krasjet det igjen med studiene. Flere slike vil jeg ikke gå igjennom akkurat nå. Bare prøve bruke energien positivt der jeg får gjort noe konstruktivt som ikke bare for meg selv, men også andre. 19 November kan avsettes i kalender allerede nå, for det skal markeres igjen. For barnas skyld ❤ De skal ikke glemmes ❤

Jeg har klart å begynne se på mennesker, snakke med de, til å med de fremmede ansiktene til de jeg ikke kjenner, som nye naboer og folk på fjelltur 🙂 Ja til og med mannfolk våger jeg si hei til :-O Hva går det av meg? :-S Jeg overgår meg selv.. Men jeg har masse å takke alle disse mannfolkene jeg har måttet face alene på tomannshånd i hjelpeapparatet 🙂 Uten de har jeg fortsatt vært et aspeløv som skjelver bak kjevlen jeg har i veska mi enda. (Om den noensinne kommer på veggen får vi se. Ett steg av gangen).

Så er det prosessen med å sørge, være trist og klare komme over sjokket over svikene.. Skal jeg komme helt inn til sorgen må sinne ut av veien :-S
Det tyngste å overkomme er sinne, det å beherske det. En PC skjerm har måttet bøte med livet, etter ett pangslag fra knyttneven. Prøvde rive noen trær siden presten sa det skulle funke.. Fortsatt like sint, så må finne andre metoder. Noen forslag? Har lyst å rive hus om noen har som trengs flatpakking? Har vurdert hammer og steinknusing.. Kan jo prøve å se hva som skjer. Beskyttelse veggen min er enda høy med sinne som står i første rekke og hindrer folk i å komme for nære..

Men også klare se min egen seier midt oppi dette, ja jeg vant jo for svarte! Gi slipp på at det er ingen kamp lenger å bli trodd, den er ferdig kjempet, og det hjalp utrolig masse å se seiersrusen til Håndballdamene som vant OL gull i kveld 🙂 Gratulerer så masse til dem 🙂 … Ja også får jeg endelig gratulere meg selv også da, for jeg har jo også vunnet gull, jeg har tatt tilbake livet mitt! Men det tok meg hele 27 år lang kamp å vinne. Håndballdamene har vel ikke helt brukt så lang tid, for de vant jo gull for 4 år siden også. Uansett så har de hatt en positiv utvikling med lagspill, mens jeg har kjempet alene mot en overmakt som syntes være umulig å overkomme med negativitet..

Jeg må aller mest takke meg selv for å ha unngått rus, røyk og annen selvskading. Jeg er vel mer mester i å sabotere meg selv :-S Ser litt mye pessimistisk på ting som helst skulle ha vært positivt.. Skulle ha vært LITT mindre sta :-S Staheten ødelegger for meg, hindrer meg se ting som er bra, også går jeg masse rett frem i stedet for å se rundt meg..

Ett steg av gangen… Har enda en lang vei å gå…

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Jane Helen's liv | Tagged | 3 Comments

Progress

Posted on 12. August 2012 by Jane Helen

Time heals all the wounds? Nope, but the wounds gets scabs at the top, sometimes the scabs loosens and it bleeds a little in between.. the heavy moments one have to learn to live with. I have come too far to give up on coming back to working life again. No way I will let a pessimistic expert witness tell me that I won’t make it! 😛 You don’t know me, so how could you consider that after only 5 hours conversation? I will show one and another that this I will MANAGE! Because I CAN!!! I won twice in the court, I survived a murder attempt, the cow that wanted to crush me and some weird ways to put my life at stake by mountain climbing and sledge down a 6-9 meters tall 90 degrees hill.. My bum took the hit of the ground, heeh self to blame.. I have been at work before and am going back! Just don’t know when or what to do yet..

… In the meantime right NOW I do have to bite in the sour apple (heeh but I like them green sour apples the best anyway, so THAT sour it isn’t heeh 😉 I will manage it, know it will go well. But I have to listen to my body’s signals that tell to stop, wait a minute, you aren’t well enough.. quite yet.

My progress came quickly and then it crashed again with my studies. More of these crashes I just don’t want to go through right now. Just try use my energy positively where I get to use it where I get to do something constructive not just for me, but also for others. 19th of November must be put off in the calendar already now, for the day will be eventful again. For the children’s sake ❤ They shall not be forgotten ❤

I have managed to begin to look at people, talk with them, even the strangers faces that I don’t know, like my new neighbors and people at the mountains trips 🙂 Yes and even men I greet on :-O What’s the matter with me? :-S I am over going myself.. But I have a lot to thank the men I have had to face alone in the help services 🙂 Without them I would still be shaking like a leaf that shakes behind the rolling pin I still keep in my handbag. (If I ever get to place it on the wall sometime only time will tell. One step at the time).

Then there is this proses to mourn, be sad and manage to overcome the shock it is of all the betrayal.. If I am to reach all the way into the sorrows I have to rid the anger first :-S

The toughest part to overcome is the anger, to master it. A PC screen has already been sacrificed by my fist after a knockout. I followed a priests advice it would help to tear down a tree or two in anger.. Still just as angry, so have to find other methods. Anyone got any advice? Want to tear down a house if anyone has one that need flat packing? Have considered try to crush stone with a hammer.. Can try and see what happens. My anger wall is still high to protect myself, and it stops people getting too close..

But also manage to see my own victory in the middle of all this, yes hello I did win it! Letting go of that there is no fight in getting believed anymore, that fight is fought finished, and it helped a lot to watch the victory to the Handball ladies that won gold medals in the Olympics tonight 🙂 Bunch of congratulations to them all 🙂 … Yeah and I should finally congratulate myself too, because I have also won gold medal, I have taken back my life! But it took me 27 years to win. The handball ladies haven’t spent that amount of time, they won gold 4 years ago too. Anyway they have had a positive development with playing on a team, while I have fought alone against a superior force that seemed impossible to overcome with negativity..

But I must mostly thank myself to have avoided drugs, smoking and any other self-harm. I am more a master in sabotaging myself :-S Looking more pessimistic at things that rather should had been positive.. Should had been a LITTLE less stubborn :-S The stubbornness is damaging for me, stand in my way to see the good things, and I also tend to walk straight ahead instead of take a look around myself..

One step at the time… Still a long road to walk…

Posted in All latest posts in English, Jane Helen's life | Tagged | Leave a comment

Blown Away

Posted on 5. August 2012 by Jane Helen

Denne sangen er kraftfull og forteller masse om hvordan jeg også føler det. Skulle aller helst hatt en bulldoser og flata ut plassen, siden vi ikke har tornadoer her som gjør jobben!…

This song is very powerful and tells a lot about how I feel it too. Should had a bulldozer to flatten the place, since we don’t have tornadoes over here to do the job!…

Posted in All latest posts in English, Alle siste innlegg på Norsk, Music, Musikk | Tagged , | Leave a comment

Sundbåten sett fra mitt vindu 4.8.2012

Posted on 4. August 2012 by Jane Helen

Mer info om båten kan du finne her.

Rapp på vei fra Goma til Kirkelandet:

Båten har sin egen sang:

Litt mer nærbilde av Rapp på vei til Kirkelandet:

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Fra Mitt Vindu, Musikk | Tagged , | Leave a comment

Sundbåten seen from my window 4.8.2012

Posted on 4. August 2012 by Jane Helen

More info about the little boat you can find here.

Rapp on it’s way from Goma to Kirkelandet:

The boat has got it’s own song, Norwegian only:

Close look up at Rapp on it’s way to Kirkelandet:

Posted in All latest posts in English, From My Window, Music, Pictures | Tagged , | Leave a comment

Mine Foreldre…

Posted on 2. August 2012 by Jane Helen

Dette er ett innlegg jeg helst ikke vil skrive, men siden folk etterspør både på bloggen og de jeg snakker om dette ellers også, «hvor var de»? «Hva tenkte de på» ? … Noen ganger så stusser jeg selv også, det siste har jeg i hvert fall ikke peiling på, like ? som alle rundt meg…

Hvor var de? … For det meste var de i fjøsen, på dagtid når han holdt på var de ute fra huset og ellers borte. Om natta så sov de en etasje ovenfor oss. Min lillebror hadde rom ovenfor meg, så jeg ble stum, laget ikke lyd, slik jeg har beskrevet i «Jeg ligger der bare». .. Men når han hadde gått kunne jeg gråte høy lydt noen ganger, og en gang kom en av mine foreldre komme ned å spørre hvorfor? Men hvordan få ordene ut når man gråter? Og dagen etterpå bare blir sett surt på uten spørsmålene.. SÅ mye brydde de seg.. Så mesteparten lå jeg å gråt stille, men senga ble søkkvåt og jeg skiftete stadig liggestilling der det var tørt å sove, inntil jeg ble helt gåen og sovnet. Senga så noen ganger ut som en grisebinge med snørr, blod, våt av svette og av dritten hans.. Ikke rart jeg ble syk og kunne ligge med oppkastsyke i ukesvis..

Også var det de gangene klærne mine lå SYNLIG på bordet rett foran nesen deres ? Med gjester på besøk som også kunne SE de ? … Under teppet på sofaen lå jeg naken, og en gang kommenterte hun det fordi jeg måtte på toalettet med teppet rundt meg. Men ingenting mer.. Lå fortsatt flere ganger naken under teppet, inntil alle hadde lagt seg, leksene ugjort.. Så kjære lærer der har du grunnen til alle glemmestrekene mine… Var ikke glemsk, men forhindret fra å gjøre lekser.

.. Det at ingen stoppet han forstår jeg ikke noe av, særlig når jeg ble voksen og prøvde kontakte politiet i tillegg. Hva er galt med samfunnet?

Det aller siste var vel at far fikk vite på St.Hansaften 2009 at jeg kom til å anmelde sønnen hans for seksuelle overgrep. Så hvorfor satte han seg ikke i bilen og tok meg med til politiet der og da for å bli med meg? … Sønnen betyr mer enn datteren? Ikke at en kriminell handling hadde blitt begått.

Når far tilbyr meg penger og ikke sin tid eller å være far etter at jeg hadde anmeldt han overgriperen og han hadde innrømt, ja da ønsker jeg ikke å ha noe mer med han å gjøre. Penger betyr mer enn meg som datter…

Mor hadde jeg gitt opp allerede som barn, så hun fikk brev og besøksforbud gjennom advokaten min.

Så jeg har ikke foreldre… Jeg ser hva andre har, men jeg har ikke. Så til dere som har det, ikke ta det for gitt!!! Vit verdien i det dere har ❤

***********************************************************************************************

Jeg er selv mor til en sønn som bor over havet med sin far. Grunnet hele denne prosessen med rettsak har han hatt det best der. Jeg prøver komme over alt det jeg har måttet vært igjennom de siste årene. Har så vidt overlevd.. Det er bare å komme seg ut av tankekaoset, minnene som ødelegger hverdagen, flashbackene og den stadige påminnelsen av hva han har stjålet ifra meg.. Dette er noe som tar tiiid…

Når det har stabilisert seg vil jeg gjøre alt jeg kan for å få mest tid sammen med gutten min igjen ❤ For nå så har vi delt feriene slik at jeg har han annenhver jul og halve sommerferien. Vil prøve ha ham innimellom også når jeg har råd til det. Det er dyrt tur-retur England og når jeg ikke får noe hjelp fra faren.. I tillegg drasser på den felles gjelda vi hadde, men penger kan ikke fikse det han gjorde galt imot meg, ingenting kan det. – Det er bare overgriperens skyld tilslutt uansett, og de menneskene som ikke stoppet ham..

———————————————————————————————————–

… Har glemt ta med at det hele egentlig begynte med at våre foreldre badet oss sammen fra jeg var 4 år og han 10år.. Da satt jo de ved SIDEN av badekaret og SÅ på.. Jeg klaget jo at han plaget meg, ikke før jeg ble 6 år ble det slutt.. Og noen ganger fikk vi lov være helt alene i badekaret også :-O

Som 6 åring fortalte jeg det første gangen til min “mor” at han han tok på meg og stakk fingrene inn i meg mens vi delte sovesofa seng.

Som 12 åring fikk hun vite igjen.. Til og med om drapsforsøket :-O … INGENTING!

Når jeg er 22 tar jeg kontakt med psykolog, og det ble jeg nektet av min “mor” og skulle gjøre :-O .. Jeg gikk til psykolog likevel, men der får jeg jo bare bekreftet videre at å bli voldtatt og seksuelt misbrukt er normalt det :-O – Det er det VISSTES ikke, men når dine grenser og forstand blir visket så til de grader ut av manipulasjon og uforstand..

verden ER GAL!!! Det er ikke meg!

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Jane Helen's liv, Overgrep | Tagged | 6 Comments

My Parents…

Posted on 2. August 2012 by Jane Helen

This is a post I rather not want to write, but since my blog readers and the people I talked with about this other places too, “where were they” ? What were they thinking of” ?… Sometimes I wonder myself the same, the last question I have no idea of, just as ? as everyone around me…

Where were they? … Mostly they were working in the barn, at daytime he was doing it they were out of the house working or elsewhere. In the night they slept one stairs above us. My youngest brother had room above mine, so I avoided making noises and went silent, like I described it in “I am just lying there”. .. When he left I could sometimes cry loudly, and one time I could remember one time one of my parents came downstairs and ask me why? But how cold I get the words out while crying? And the following day just get mourning looks and the questions aren’t asked.. SO much did they care.. Mostly I just cried silently, but my bed got soaking wet and I kept changing around how I slept in the bed at the dry spots, until I was too tired to move and just fell asleep. The bed sometimes looked like a pigsty with mucus, blood, wet by sweat and tears, and his stuff.. No wonder I got sick and laid vomiting for weeks..

Then there was the times my clothes laid VISIBLE at the table right in front of their nose ? With guests in the living room that could SE it too ? … I laid naked under the blanket, and one time did she comment it because I had to go to the toilet with the blanket wrapped around me. But nothing more.. I did lay more than one time naked under the blanket, until everyone had gone to bed, homework undone.. So my dear teacher there you have the reasons for all my forget slashes… I wasn’t forgetful, but I was prevented from doing my homework.

.. That no one stopped him is something I can’t understand at all, especially when I as an adult tried to contact the police too. What is wrong with society?

The latest was when I told my father on St.Hans evening 2009 I was going to turn his son in to the police for sexually abusing me. So why didn’t he sat in the car and drove with me to the police there and then? … The son means more to him than his daughter? Not that a crime has been committed.

When my father just offers me money and not his time or being a father after I had turned the abuser in and he had admitted it, well yeah then I want nothing more to do with him. Money means more to him than me as a daughter…

I gave up my mother as a child, so she got a letter through my lawyer telling her to stay away, and not to contact me.

So I am left without parents… I can see what others have, but I don’t have. So to you who has it, don’t take it for granted!!! Know the value in what you have ❤

**********************************************************************************************************

I am a mother myself to a son that lives over the sea with his father. Because of the proses with court case he has it best there. I am trying to overcome everything I have had to overcome through the past years. Barely survived it.. It is just getting out of this chaos with thoughts, the memories that ruins my everyday living, flashbacks and the ongoing reminder what he has stolen away from me.. This is something that takes tiiime…

When it all has stabilized again I will do what it takes to get most possible time together with my son again ❤ For time being I have him every other Christmas and half of his summer holidays. Want to try have him in between holidays too whenever I can afford it. It is expensive back and forth England when I don’t get any help from his father.. On top I am dragging on the debts we both had together, but money can’t fix he wrong he did, nothing can. – The abuser is to blame for it all in the end and the people who didn’t stop him..

———————————————————————————————————

… I have forgotten to take in to count that it all started when we were put to have a bath together from I was 4 yrs and he was 10 yrs old.. They sat BESIDE the bathtub and WATCHED.. I complained he was harrasing me, but it didn’t end until i was 6 yrs old.. We were sometimes left to be alone together in the battub too :-O

As 6 year old I did tell for the first time to my “mother” that he was touching and put his fingers inside of me while we shared sleeping bed sofa.

When I was 12 she was told again.. Even the attemting murder attac :-O … NOTHING!

At 22 years I contact a psyciatrist for the first time, and I was refused by my “mother” to do it :-O .. I went to the psyciatrist anyway, but there I just get confirmed the same that being raped and sexually abused is normal :-O – ABSOLUTELY not, but when your boundaries and sanity gets washed out by manipulation and madness..

The world is INSANE!!! It isn’t me!

Posted in Abuse, All latest posts in English, Jane Helen's life | Tagged | Leave a comment