Har pustet på pusterommet på traume i 3 uker…

Er nå vel tilbake i baillbyen 🙂

For vel 3 uker siden satte jeg meg på bussen til Trondheim og til Malvik for å være på traumeenheten for seksuelt misbrukte. For oss som har vært på 10 ukers finnes det ett kortere 3 ukers pusteroms opphold i krisetider..

Under oppholdet fikk jeg jobbet masse og heldigvis fikk jeg også 5 psykolog timer med meg 🙂 De hjalp meg mest ❤ Men samværet med andre brukere gjorde også godt, for der kunne jeg være meg selv uten å måtte holde igjen så masse av alt. Det er det som aller mest sliter meg ut i hverdagen. Om jeg bare fikk det til alltid å bare være meg med altsammen… Alle de årene jeg ikke fikk snakke om det har kostet så utrolig masse, jeg tror ikke samfunnet helt forstår kompleksiteten å overleve seksuelle overgrep. Nå skal det være sagt at jeg har ikke bare det i bagasjen, en del andre overgrep ble også begått av han og andre.. Noe jeg husket under oppholdet på pusterommet, (vil dele mer under min overgrep historie etterhvert)..

Jeg rakk å treffe bestevenninna mi i Trondheim noen ganger også 🙂 Besøk på Nidar sjokolade utsalget og cupcakes cafe 🙂

Ellers så grillet vi på traume og jeg bakte noen pizzaer også under dette oppholdet.. På forhånd hadde jeg sverget til meg selv at jeg skulle ha bake fri denne gangen, men nei da, heeh.. Men så er det slik at hver gang jeg baker får jeg knadd av meg litt sinne så det er en form for terapi, også kanskje derfor folk blir så sabla mett etterpå også 😉 .. Så lenge folk ikke blir sinte av å spise den da :-O

Alt i alt, pusterommet hjelper en å komme ut av noen akutte kriser som kan oppstå i hverdagen innimellom ❤ Håper jeg ikke får flere slike kriser, jeg vil ikke ha mer stress nå..

For my english readers using google translate: I apologize for the crap translation, as I have just tried to see what it says. I laughed so I cried, in my lanuage it all looks way too funny to be true, but in your unknowingly eyes it sounds very tragic.. Like, society don’t quite understand the complexity of surviving sexual abuse. It isn’t your luggage, it is mine only. And no I did not hit my best friend :-O And we grilled food at the trauma unit, not the trauma :-O .. And in the end I do not want anymore stress now.. Google can give you all some wrongs so if you are unsure just ask.

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Jane Helen's liv | Tagged | 3 Comments

Jane Helen’s Pizza

Jeg har bakt pizza idag og har kommet frem til at det er snart gått 20 år siden jeg lærte å lage den. Den ble en av godene mine venner spurte etter hver gang jeg skulle ha selskap eller om de kunne bare få komme på besøk og få servert det, heeh som på bestilling.

Jeg har mine egne “små” hemmeligheter for å få den perfekte smaken, og det der smaken ligger også. Ikke rette sammensetningen og alt blir helt feil. ned til den minste detalj. Jeg har bestemt meg for å dele disse hemmelighetene nå så får dere selv ta over å lage den til deres egen fornøyelse ❤

Jeg må få takke heimkunnskapslæreren min på ungdomsskolen for oppskriften, men jeg har lagt til mine egne små triks som gjør den ekstra god 😀

Jane Helen’s Pizza

Deigen:
6 1/2 dl hvetemel
1 ts salt
2 1/2 dl vann
25 gr fersk gjær (tørr gjær gir ikke det samme resultatet..)
2 ss Mills soyaolje (i grunnoppskriften er det bare 1, men jeg har lagt inn denne ekstra skjeen for smakens skyld 😉 )

Bland det tørre, varm opp vannet og løs opp gjæren og hell i bollen, tilsett oljen og bland sammen deigen.

400-500 gr Gilde kjøttdeig … hakkes i biter i stekepannen
1-2 bokser Dole ananas i biter eller ringer (små bokser) … skjær i passe biter
1 Rød paprika, skjær i passe biter

Stavland tomatpurre smøres på bunnen før kjøttdeig, så ananas og paprika.

På toppen ett lass med revet Norvegia ost 😀

Stek så på 225C i 20-25 min på nederste rille i ovnen så bunnen blir godt stekt. Mmmm.. vel bekomme og masse lykke til med selvbakinga 😀 Det er selvsagt lov å toppe på med hva dere selv måtte ønske da!

Her er noen bilder:

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Fra Janne Helens kjøkken | Tagged | 4 Comments

På MS konferanse i Trondheim 3 Mai.

Reiste dagen før for å besøke bestevenninna mi og familien hennes som bor i byen 🙂 Så godt å ha henne og vite at vi er gode venner om det kan gå 3 eller 6 mnd mellom hver gang vi snakkes på tlfn eller treffes ❤ Slik er ekte venner ❤

Tok trikken i Trondheim for første gang også 🙂 Det skulle vi ha hatt i Kristiansund også 😉

Det ble en lang dag, men med kjempe bra innhold og informativt. Særlig for meg som går på medisiner. Men jeg må si meg lite fornøyd med regjeringen som mener at billigst medisiner er best for oss med MS.. Man får kjenne hvor verdifull man er, og det vet jeg ja da fra før av på grunn av familien. Penger er mer verdt en livet visstnok…

Tysabri går jeg på og får på sykehuset en gang i mndn. Det er fase 2 medisiner, da jeg begynte med Exctavia først, men måtte slutte pga. merkene som jeg fikk av sprøytene minte om overgrepene fra barndommen.. Må reise til nabobyen, og ikke nok med det haha, akkurat slik at jeg må dekke reiseutgiftene selv også..

Jeg fikk også noen gode tips om hvordan best mestre sykdommen. .. Om det bare fantes like gode råd for hvordan mestre overgrepsfortiden også? Jeg mestrer sykdommen sabla godt, det er den andre delen som ødelegger for meg.

Om noen har spørsmål angående sykdommen er det bare å komme med de her, skal svare så godt jeg kan. Det meste ligger jo på MS sidene uansett.

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Jane Helen's liv | Tagged | 2 Comments

Skulle ha vært skallet..

Jeg har noen små beviser at overgrepene og overgriperen ikke har vunnet og jeg har vært sterkere enn han.

Mang en gang har jeg tenkt at jeg helst burde ha klipt bort alt hår på hodet, vært skallet. Han stakk jo hårbørste inn både fremme og bak.. Tanken på smertene er jo forferdelige. Har mistet tellingen på hvor mange hårbørster jeg har kastet i søppla på grunn av det, og ødelagt i sinne. Og dager håret bare er ett stort bustetroll fordi jeg orker ikke tanken på å holde den børsta i hånden min.. Nå har håret blitt langt nok igjen så jeg kan ha det i fletter og få laget bølger i det, og da slipper jeg unna noen dager med å dra børsten i håret. Kort hår er noe jeg ikke trives i, så skallet blir jeg nok ikke

 

20160722_102353

20160722_133117


                                             20160820_161158

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Overgrep | 2 Comments

Pakk meg inn i bomull

Kroppen er hele tiden på vakt, automatisk. Jeg er utslitt..

Panikken og skrekken som sitter så dypt. Angsten..

Jeg kjenner på kroppen hver dag som om noen jakter på meg, eller rundt hvert hushjørne så blir jeg angrepet. Skvetter til for små brå bevegelser.

Har jo ønsket å bli lagt i koma for å gi kroppen og sinnet en pause..

Om nettene når jeg bråvåkner, er det som om han er der og gjør det igjen, men rommer er tomt. Og pusten er slått ut av meg.

Pakk meg inn i bomull, gi sansene mine en pause…

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Overgrep | 7 Comments

Til mine friere <3

Ok, min lille gutt .. ja du har skapt mamma hodebry! For mamma vil egentlig ikke ha noen frierier.. Men du vil ha en stefar.. Jeg kan ikke bare ta EN liksom.. For det er komplisert å bli glad i en mann.. Også heeh mannen må jo være glad i mora di også da kjære sønn ❤

Jeg har noen utfordringer til de som har lyst å prøve seg. Men dere er advart! Om du synes jeg driver lureri eller er vanskelig dame å nærme seg så er det ikke noe lureri. Jeg er faktisk vanskelig å komme nær. For noen som synes å tro at jeg er lesbisk dere går på ei dør og nasen blir blå, for jeg liker mannfolk. Det er det å skulle stole på som er strevsomt, og faktisk så er det noe vesentlige ting som er viktige for MEG, men som alle ser ut til å overse…

1 Jeg har ei gåte: Spør meg det riktige spørsmålet. Det har ikke ja eller nei til svar. Jeg bærer svaret og du bærer spørsmålet… For å oppklare dette så er det bare ETT spørsmål jeg er ute etter, men ingen har så langt turt spørre det. Og jeg serverer ikke det på sølvfat 😛 Mer sier jeg ikke om DEN saken. Bare begynn og still meg en haug med spørsmål 😉

2 Jeg er en person med et heftig temperament inne i meg. Du må takle det eller hold fingrene fra fatet 😛 Kanskje du er en streng soldat som ønsker å møte deg selv i døra? Jeg har jo selv min egen bagasje med traumer …

3 Ser helst at du er høy og mørk i håret og er god og rund ❤ For ærlig så liker jeg å ha noe å holde i og ta tak i. … Blonde menn bringer for mye minner om min overgriper dessverre, jeg kan finne på å våkne en morgen å denge løs på deg, så kanskje ikke lurt for de blonde/lyse i håret å prøve seg…

4 … Også er det som er viktigst, du MÅ tåle at jeg har en sønn og komme overens med ham. Heeh, det blir den tøffeste utfordringen. Og det er han som vil at mamma skal ha noen. Mamma selv føler seg forbigått og glemt.. Men hva gjør man ikke for sitt barn? … Bortsett fra å fortsette forholdet til faren, der går grensen MIN.

5 Jeg har vært utsatt for overgrep og det må du tåle takle bieffektene av, intimitet er ikke helt min greie. Det vil bety hardt arbeid for å få det til å fungere. Og du må være sterk nok som diktet mitt tilsier. Lykke til!

6 … Jeg har også sykdommen MS i bagasjen. Er heldig å ta imot medisiner som bremser opp/ hemmer utviklingen av den. Det betyr sykehus en gang i måneden..

7 Åja, om du er ute å komme til sengs så må jeg skuffe deg, du må FRI på riktig vis og bli gift før du kommer SÅ langt 😛 Om det så er du klarer, får du meg ikke til å bli med på noe religiøst bryllup, niks kirke, niks kontor, men under åpen himmel, og jeg vil ha boots og hatt til kjolen.

Såååå kjære frier, ble du skremt no? Heeeh 😉 Får ønske deg lykke til med frierferden! ❤ ❤ ❤

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Jane Helen's liv | 2 Comments

Ondskap…

Om man blir utsatt for stadige angrep fra man er liten, man blir banket opp, behandlet som en filledukke. Hvor lenge ville du holdt motstand for å ikke gjøre det samme? Eller bli gal av det? …

Mammas boksesekk og overgripernes filledukke..

Mange ting jeg sa til meg selv for å overleve:
“Fremtiden skal bli bedre” (.. den ble den samme, inntil jeg fikk anmeldt han..). Nå er det etterdønningene som slår meg ut..
“Jeg er sterkere enn deg”, sa jeg til meg selv. Jeg skulle ikke la meg påvirke og knekke. – Det brast, men jeg oppdaget hva som holdt på å skje og stoppet det.

Gutten min er ca 2 1/2 år, har funnet en tresleiv i mammas skuff på kjøkkenet. Plutselig bare brister jeg i full gråt og tårene spruter ut av øynene. Gutten spør mamma “hva skjer”, og gir mamma en klem. Der å da forstår jeg ikke selv hvorfor, men etterhvert kommer det opp hva som hadde skjedd i barndommen.. Akkurat nå tenker jeg på, “tenk om hun våget slå han på samme viset?” jeg vet ikke for hun passet ham noen ganger uten mitt oppsyn. Har hun og han forteller, vet jeg ikke hva jeg kommer til å gjøre.. Akkurat nå så er han hos sin far langt vekk fra Norge og den delen av familien. Der er vel en av grunnene til at han er hos far i England og ikke hos meg, for jeg har traumer som gjør at jeg sitter i tankekaos og har mareritter, og er ikke tilstede i hverdagen. Ville ikke ha vært en god nok omsorgperson for ham.. Å se sine egne begrensinger.. For dere som tror at morskap og at barnet alltid har det best hos henne, det er ikke alltid tilfellet.

Jeg har en gang selv vært barn og blitt utsatt for grov omsorgsvikt..

En mor roper til barnet sitt “kjære venn kom så skal du får en klem”, og enda verre “jeg er glad i deg”. (Selv idag har jeg vansker med å takle høre de ordene, for kroppen går i forsvar automatisk, når smeller det? ). Neste øyeblikk ligger du med bar bak og smerten svir i baken.. Til å med naboer som kom på besøk kunne gjøre det samme, da satt foreldrene i rommet å lo av det :-O Og overgrepene skal du ikke snakke om til noen, det skulle hun få slutt på.. Til å med helsepersonellet som var på hjemmebesøk har tillit til at en mor ordner opp, men det ble ikke fulgt opp..
Psykiatrien ber deg glemme og komme seg videre.. har de nok kunnskap til å forstå hva slike overgrep gjør med sinnet til ett menneske? Det går ikke ant å glemme det eller komme seg videre fra det uten å få snakke om det. DET ble jeg nektet av psykologen jeg gikk til, tilbake i 2002-2003. ..

Koster det for mye å spørre spørsmål om overgrep? Er du redd for svaret? Er ondskapen så vond å takle at man ikke vil høre om den? … Jeg måtte tåle det da det skjedde, men nå vil ingen vite om det.. “Du har da vunnet rettsaken, kom deg videre”.. Vet du hva det vil si å bli utsatt for overgrep i SÅ mange år, uten å snakke om det, folk ser, men vil ikke vite, og ingen stoppet ham.. Ikke en gang politiet ville det.. (Lillehammer 2002).

Hva er da så ondskap? Utelatelse, kollektivt “nei det skjer ikke”, jo det skjer med 50000 barn i året, ca 2 i hver klasse :-O Jeg vet jeg ikke er alene, men samfunnet drar ned rullegardinen. Ser heller ondskapen fra fjerne strøk av barn som sulter, kvinner som voldtas. Men det er så fjernt så mye lettere å føle empati og forståelse for. Men disse 50000 barna i Norges land, hvem snakker om de? Når skal man ta ansvar for de? Det snakkes om voldtektene som skjer, men overgrepene mot barn kommer i bakgrunnen. Hvorfor? Tausheten er overgripers beste venn… Skal vi ikke være barnas beste venn? Snakk for barnas skyld og våg stoppe overgrep ❤

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Overgrep | Leave a comment

Sinnataggen og Oslo tur

Jeg var i hovedstaden på stortinget i Mars, på ett arrangement der Marie Lee og Tone Steen stod frem med sin historie. “Fra offer til overlever – Sett sannheten fri”. André Oktay Dahl fra partiet Høyre var også der. Eli Rygg ledet arrangementet. Hegelill Helleren som skrev boken “Det som ikke snakkes om…” var også der og fortalte litt fra sin historie. Mange sterke inntrykk. For meg som selv utsatt var det en bra opplevelse å være tilhører og ikke bare en som forteller sin egen historie, ikke noe ekko, for historiene våres er forskjellig likevel med likehetstrekk. Vi er så alt for mange med slike historier, men alle skal høres like mye ❤ Og vi skal aldri tie stille om det noe mer!

Jeg gikk et par turer til Vigelandsparken, først alene også var jeg nedi byen og traff ei fra Kr.sund som jeg gikk dit igjen sammen med. Hun hadde ikke vært der på 30 år så det var en opplevelse for henne å være der igjen. For meg var det litt sært med alle disse nakne kroppene :-S Husker første gangen, de nakne mannekroppene skremte meg, ja de er bare statuer, men for meg ble jeg helt vettskremt :-O Som jeg ble da jeg var i Nederland i 1998. Ja i Amsterdam for første gang og ingen hadde fortalt meg om de vindudamene og venninnen min tok meg ned en av de sidegatene der de stod. Jeg snublet over ende da jeg fikk se de :-O Flau ble jeg da, og mest av alt overrumplet av at de fikk lov til å stå slik :-O Stakkars kvinner og ikke minst mannfolk..

Her er ett bilde av Sinnataggen fra Vigelandsparken

… Om jeg bare kunne klart være sinna som han! .. Han er jo mer i trassalderen så sinnet blir ikke helt det samme, men jeg skulle gjerne ha fått ut litt av det jeg kjenner inni meg. For det er en irritasjon som frustrerer meg, å føle meg så sint, men ikke få det ut skikkelig :-S

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, I media, Offentlige saker | Leave a comment

“Unnskyld jeg mente det ikke”

Det sa overgriperen min noen ganger da han gikk etter å ha gjort seg ferdig.

Å lese referatene fra rettsaken som pågår nå trigger masse i meg. Det begynte med TV bildene 22 Juli. Dagen etter endte jeg på akkutten etter å ha fått en sterk fysisk reaksjon på bildene. De trigget meg og minnene fra barndommen. Samtidig så umåtelig sykt å kvalmt det han gjorde mot de ungdommene. Ustanselig gråt og risting i kroppen, helt til jeg nærmest mistet pusten og bevisstheten. Hører stemmer, men kan ikke svare, ikke en lyd kommer ut, men jeg tenker og prøver snakke, men ordene kommer ikke frem. Ambulansen kommer, jeg må gå noen trapper ned og ut i bilen, fastspent på ett sete og håret står rett ut i alle kanter. I mottakelsen blir jeg plassert på en stol midt i inngangen så alle som kommer inn i gangen ser meg.. En lege kommer til slutt, får snakke mens han tar prøver, sjekker oksygenet i blodet. Han må til en annen pasient, og uten sjanse til å holde tilbake kollapser jeg i stri gråt igjen og kroppen rister. Denne gangen konsentrer jeg for å holde pusten under kontroll, mens gråten bare blir høyere og høyere.. Tilslutt helt utslitt dovner jeg bort, inntil en lege kommer og snakker med meg igjen.

.. Her skulle stå noe, men jeg klarer ikke skrive om det akkurat nå, det er for heftig. Detaljert voldsomt.

Rettsaken har trigget masse i meg fra min egen rettssak mot overgriperen min. Likhetstrekk i ansiktet og ting han sier.. Jeg prøver unngå følge alt. Bildene prøver jeg overse helt, de gjør meg kvalm.

De tingene som kommer frem som om det var noe helt dagligdags. Min overgriper forklarte alt som om han var i butikken å plukket ut godteri. En voldtekt her og en der, en på bordet, på stolen, i sofaen, i vasken, på doen, om natta etc… Ja også brukte han visstnok en trepinne, en dreid treklubbe og de tingene som jeg husker, som hårbørste og skrujern, nei det husket ikke han..

Åja, når han gikk brukte han å si “Unnskyld jeg mente det ikke” :-O Hvorfor i hodet si noe slikt? Han visste jo at det var galt, gærne idiot! Så ja jeg føler virkelig med de etterlatte etter disse tomme ordene de nå har fått fra terroristen. Det er bare så meningløse ord, særlig når man bare går avsted og gjentar det det igjen og igjen og igjen likevel..

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Overgrep | Tagged | 1 Comment

Dager jeg kunne helst ønsket at hånden var borte..

Jeg har noen slike dager der venstre hånden min helst burde ha vært borte, amputert eller helt avskåret fra å eksistere for smertene er uutholdelig, men .. slike uutholdelige smerter har jeg kjent på før og overlevd 😛 Så jeg holder ut enda litt til.. Kan man dø av smerter mon tro? Altså bare kjenne noe? Jeg burde ha vært død en del ganger da..

Måter jeg overlevde på, funnet noe å numme bort smertene på, som å bade i iskaldt vann. Og denge hodet hardt mot veggene i badekaret, for det var så innmari vondt inni hodet, de uutholdelige smertene fra å bære alt han gjorde mot meg og ingen å snakke om det til. Ut i lufta som tok det ingensteds… Ingen hørte det jeg snakket om, i så fall får jeg tak i den eller de og som gjorde ingenting for å stoppe idioten som forårsaket disse smertene ja pass deg!!! GRRRR!!! Politiet har sagt det er greit jeg har kjevle å forsvare meg med, slik det skal være det.. haha så lenge jeg ikke bruker den ja..

Tilbake til hånden min, den verker ulikt fra dag til dag, noen dager så er den som en slegge. Tung og bare i veien og gjør rett og slett vondt. Slik er det å ha MS. Ihvertfall for meg, også trøtt og sliten i hodet av fatigue. Men den tar meg mest mentalt og ikke fysisk fatigue.

Bare jeg kunne funnet noe å numme bort hånden på, har ikke noe badekar å stikke den oppi.. Å stå i dusjen er å kaste bort unødig med vann så det gjør jeg ikke. Kanskje dra ned til sjøen å stikke hånden uti, haha glimrende ide, skal prøve neste gang den verker slik. Får ta på flytevest i tilfelle en plumper uti, det kan jo bli risky.. Ikke sikkert det funker lenger å numme bort smerter slik, det er jo en del år siden badekaret, sikkert minst 15 år siden sist.

Har ikke lyst å bli avhengig av medisiner mer enn nødvendig, det holder med ett stikk i armen pr måned altså. Det gjør vondt som fy å få den nåla, så vær du glad du slipper slikt i livet ditt. Unner ingen sykdom og smerter. Ei heller overgrep. Og overgripere og slike som han som sitter i retten for tiden burde ha blitt plassert på øde øy, i gapestokk eller gapebur så folk kan få sagt sine sannhetens ord i ørene hans og teipet munnen hans så han ikke får sagt noe som helst, men bare hørt på slik som vi må nå..

Hva er galt med gapestokk? Hvorfor ikke gjeninnføre den? Umenneskelig? Hva med gapebur da? Så han/hun får “sitte” i det minste. Jeg skulle så gjerne ha ønsket at jeg fikk skrike å skråle så overgriperen min fikk høre hva jeg egentlig mener om han, med samfunnet i ryggen som sier og ser at det han gjorde var umenneskelig gjort av han. Samfunnet sier at han fortjente bare 2 år for all den uretten han gjorde mot meg.. Norges lover er som ville vesten som jeg skrev i ett dikt/ sang til Justisministeren. (Poster senere)..

Om jeg ønsket at hånden var borte så måtte også hele kroppen ha vært det, siden overgrepene gikk utover alt fra topp til tå :-S … Så jeg får vel bare leve med det til jeg blir gammel å grå.

Jeg forstår så innmari godt de som velger annerledes på alle områder om det er rus, selvmord eller bare bite alt i seg, eller også de som klarer overkomme det… På ett eller annet tidspunkt brister det slik som det har gjort for meg, og jeg strever med å samle meg igjen, kaoset og minnene som jeg helst skulle ha sluppet å få har kommet i overflod og jeg trodde alt var over da rettsaken var ferdig, men nei..

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Jane Helen's liv | 11 Comments