En busstur tilbake i tid

Posted on 7. March 2012 by Jane Helen

Mandag var jeg i nabobyen og fikk MS medisiner igjen. På bussturen dit skulle jeg prøve sove, men noen taker kom jo surrende og av å til så jeg ut vinduet i et lite våkent øyeblikk. Ei dame mistet kortet idet bussen stoppet og hun strevde plukke det opp igjen, litt stresset. Bussen kjørte videre og tankene kom om en bussturen langt tilbake i tid..

Jeg skulle som ungdom ta bussen og være med på ungdomsmøte en busstur 20 minutter unna der jeg bodde. Inkludert bussbytte. Idet bussen kom rundt svingen så plopp mistet jeg mine mynter i grusen og jeg stod ved et bygg 4-5 meter unna veien der bussen skulle stoppe. Jeg svettet og skulle skynde meg slik som damen gjorde, men hun hadde en annen som også skulle på bussen så hun rakk det. .. men da jeg hadde fått myntene i hånden suste bussen rett forbi :-O Da måtte jeg pent vente en time til på neste buss. Heldig, for normalt går det ikke så ofte busser på landet. Jeg la myntene i lommen min inntil bussen hadde stoppet neste gang.

Om kvelden fikk jeg jeg den torden talen fra far i huset! Da skulle jeg bare ha gått hjem igjen så hadde han sluppet hentet meg på kvelden. Jeg mistet kun 30 min av møtet, og hadde måttet ventet en halv time til møtet hadde startet først uansett også. Hjemme fristet ikke akkurat noe særlig, ja for han var jo der overgriperen.. Jeg skulle være sammen med andre ungdommer, hvor vi sang og koste oss sammen sosialt, noe jeg ikke fikk hjemme.

De små triggerene som tar deg tilbake i tid som får deg til å tenke, jeg gjorde noe for å beskytte meg selv. Det var gærnt’ det også..

Før denne historien dukket opp kom noen gode tanker og følelsen av den Janne Helen som jeg var før voldtekten og aborten.. MSN gruppen og livet som en gang var bra for en kort stund ❤ Jeg klarte leve i dag og lære, men morgendagen stoppet plutselig bare opp den dagen jeg ble voldtatt… Livet jeg aldri får tilbake, i hvert fall ikke slik det var da. Jeg likte den Janne Helen ❤ Buhu, jeg savner meg selv 😦

Jeg leste også ferdig en bra bok på bussturen hjem fra sykehuset og et raskt innomstikk på SMISO. Det stod så masse godt på humoristisk vis i den boken. Samtidig som den fortalte en historie om overgrep. Og den hadde mange tanker som kunne beskrive en del av det jeg opplever, telepati og en annen mann som sender noen gode vibrasjoner uten å ville vedkjenne seg disse i det virkelige livet… Hun hadde også vært utsatt for overgrep i barndommen, kan det ha noe med det å gjøre? …

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Jane Helen's liv | 2 Comments

A bus ride back in time

Posted on 7. March 2012 by Jane Helen

Monday I went to the neighbor town for MS medicines again. On the bus ride I tried to get some sleep, but some thoughts had to run in my mind and now and then I had a look out the window in an awaken moment. A lady dropped her card just in the time the bus stopped and she had a struggle in picking it up again, a little stressed. The bus moved on and the thoughts came to my mind about a bus ride way back in time..

As a youth I was going to take the bus and join a meeting a 0 min bus ride away from where I lived. It included a change of bus too. Just in time the bus came around the bend I dropped the coins I had in my hand into the gravels and I stood by a building 4-5 meters away from the road where the bus was to stop. I was sweating and tried to hurry like the lady did, but she had a another passenger going on the bus too so she made it.. but when I had picked the coins back up the bus just drove past :-O So I had to wait an hour for the next bus. Lucky, because normally there doesn’t depart that many buses in the countryside. I placed the coins in my pocket until the bus had stopped next time.

Later that evening I got a harsh speech from my dad! I should had gone back home so he didn’t had to pick me up in the evening instead. I lost only 30 min of the meeting, and I would had waited just as long before it started anyway. Home didn’t tempt me much, yeah because my abuser was there.. I was going to be together with other youths, where we sang and had a social blast, something I didn’t do at home.

The small triggers that brings you back in time and gets you thinking, I did something to protect myself. That was wrong too..

Before this story came to mind I also had some good thoughts and the feeling of the Janne Helen I used to be before the rape and the abortion.. The MSN group and life that was good for a short while ❤ I managed to live and learn, but tomorrow suddenly stopped the day I got raped… Life I never get back, at least not as it was back then. I liked that Janne Helen ❤ Boho, I miss myself 😦

I also finished a good book on the return bus ride home from the hospital and a short drop in at the center against incest and sexual abuse. There were written so much good in a humor way in that book. At same time very serious story about abuse.. It had many thoughts that could describe a lot of what I am experiencing, telepathy and another man that sends good vibrations without wanting to acknowledge these in the real life… She had been abused too in her childhood too, perhaps that can have something to do with it? …

Posted in All latest posts in English, Jane Helen's life | Leave a comment

Kjære spammer…

Posted on 6. March 2012 by Jane Helen

Jeg vet ikke hva du ønsker å oppnå, men du får ikke min oppmerksomhet når du ikke bruker en e-post adresse som havner i spam kommentarboksen. Spam er spam og jeg sletter de uten å lese, men tar notis om innhold mellom linjene noen få ord av å til..

Det er lite hyggelig at folk skriver om mine SVere . Har du noe du vil sagt så bruk en adresse som ikke blir blokkert på grunn av spam. Eller send meg en e-post… Adressen finner du under «Om meg».

Du kaster dessuten bort DIN dyerbare tid på å si noe som jeg ikke leser likevel når du bruker adresse som havner i spamboksen…

Takk for at du er innom bloggen min da, fint at du tar deg tiden til det 🙂

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Mine lesere | Tagged | Leave a comment

Dear spammer…

Posted on 6. March 2012 by Jane Helen

Dear spammer…

I don’t know what you want to achieve, but you don’t get my attention when you are using an e-mail address that ends in my spam mailbox. Spam is spam and I delete without reading, but take notice of some words inbetween the lines sometimes.

If you have something you want to say so use an address that don’t get blocked because of spam. Or send me an e-mail… My address is found under “About me”.

By the way you are also wasting YOUR valuable time to tell me something I don’t read anyway when you are using an address that ends in the spam messagebox…

Thank you for visiting my blog, nice you are taking the time 🙂

Posted in All latest posts in English, My readers | Tagged | 2 Comments

Traumetåken…

Posted on 3. March 2012 by Jane Helen

Ja jeg er i den for tiden, eller rettere sagt siden nyttår.. :-S

Tåken jeg strever komme meg ut av igjen. Den som hemmer meg fra å se klart, leve livet, og bare være i nået..

Tankene surrer bare for å ikke tenke på overgrep eller dusten som forårsaket at jeg sitter som jeg gjør nå.. Problemet er at triggere lurer rundt hvert hjørne, ikke bare i rommet jeg er i, ute på gata, i ansiktene til mennesker jeg ikke kjenner og treffer på gaten, bilder av mennesker som ligner ham og ja jeg streiker å lese nyheter, også lokalavisa MÅ avbilde denne personen som har rammet hele det Norske folk. For han ligner LITT for mye på min overgriper i barndommen min, slik han var som ung.. Er det mulighet å bruke et annet bilde for media? Bakhodet hans, utøya eller sønderknuste regjeringskvartalet? Vi skjønner jo hvem som har gjort det så vi slipper se trynet hans hele tiden? … Dere har ihvertfall oppnådd at jeg ikke følger med på verdensbildet lenger. Så om verden raseres så får jeg ikke med meg det, for jeg må ta et valg å beskytte meg fra noen traumer i hverdagen.. Men jeg er ikke alene vil jeg tro om reaksjonene på bildet av ansiktet til Norges mest forhatte mann.

… Tilbake til traumetåken. Jeg sitter for det meste med PCen og spiller FarmTown.. Innimellom prøver jeg strikke, lage mat, treffe venner, høre på musikk og vaske. Studiene har måttet ta en pause for ingenting går inn i hodet på meg når jeg leser, bare leser igjennom ordene som en tekst uten mening. Jeg har lært å sette opp et budsjett, men hva bokføring angår meg og er? … Egentlig nesten ferdig med det kapitelet, men tror jeg må lese det opp igjen for å forstå detaljene :-S Var det snakk om debet og kredit og at den ene var minus og den andre pluss? Og at det skal være balanse? … Hmm… Eksamen i Mai må jeg nok se laaangt etter nå, og hva skjer med traumetilbudet på Modum vet jeg ikke enda.

Traumetåken er et resultat av at jeg åpnet opp de verste traumene på nyåret og det har bare satt meg helt ut og lammet livet mitt helt. Og psykologen synes jeg skal ta pause i arbeidet med dem? Har jeg tid til det? Med en gutt som sitter over havet å skriker «I want my mummy» 😦 Jeg vil jobbe med de, ja det gjør vondt, men jeg kommer meg ikke fremover i livet uten å gå igjennom denne dritten nå en gang for alle. Et år el 10 år er bedre enn å gå inn og ut av det resten av livet..

Denne tåken innbefatter også alle traumene som jeg gjenopplever hver dag på et eller annet vis. Smertene som kommer og går.. Som om han gjør det igjen der og da. Jeg var jo den som bare lå der, for slik påførte han meg minst mulig av disse smertene, jeg flyktet i tankene til «Mitt lille land». Det er min hemmelighet og den forblir det. Hva jeg tenkte på for å overleve er min overlevelse og ingen andres, og dit er det bare jeg som drar. Jeg reiser dit av å til enda, men kun i ekstreme situasjoner.

Denne tåken tar meg også inn I en verden der jeg tenker på personen som jeg skulle ha ønsket hadde brydd seg mer enn hun gjorde. Også personen som sa han ville bli gammel sammen med meg for 12 år siden.. Han er der enda, og jeg vet ikke hvordan jeg får han til å gå bort, siden han er i spacet mitt (ikke her på nettet, men spacet i hodet mitt), men ikke i den virkelige verden. Det forkludrer tankene mine når jeg har mer enn nok med å være fri fra overgrepene. Prøver mitt beste å frigjøre tankene mine.

Jeg liker ikke denne tåken, men den er bedre enn at jeg knekker helt sammen og ikke er i stand til å ta vare på meg selv. For jeg står opp om morgenen, spiser frokost, lager mat, vasker hjemmet, kopper og klær etc. Det er den delen om å ha et liv der jeg gjør noe konstruktivt, delen der jeg studerer så jeg kan få ett normalt liv med arbeid slik som alle andre gjør, og være en skikkelig mamma for gutten min. Tåken jeg er i påvirker også samtalene jeg har med sønnen min for jeg er ikke alltid «til stede» med ham i samtalene..

Håper at tåken forsvinner igjen, helst raskest mulig…

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Jane Helen's liv | Leave a comment

The trauma fog…

Posted on 3. March 2012 by Jane Helen

Yeah I am inside that for time being, or since the new year began.. :-S

The fog I am struggling to get out of again. The one that avoids me from seeing clear, living life, and just be here right now..

The thoughts are just buzzing to avoid me from thinking of the abuse or the jerk who caused me to sit like I do now.. The problem is the triggers that lays around every corner, not just in the room I am in, out on the streets, in the faces of people I don’t even know and meet on the street. Pictures of people that looks like him and yes I am on strike reading the news, even the local newspaper HAS to put picture of the person that impacted the whole nation. He looks a LITTLE too much alike my abuser as he was younger.. Is it possible for any media to use another picture of this man? Like his back head, Utøya or the blown apart government district? We understand who did this, so we don’t have to see his face all the time? … You have at least achieved I am not following what is going on in this world anymore. So if the world falls apart I won’t know, because I have to make a choice in protecting myself from some traumas in the daily life.. But I won’t think I am alone in the reactions to the pictures of the face of Norway’s most hated man.

… Back to the trauma fog. I mostly sit and play FarmTown.. Inbetween I try knit, cook food, meet friends, listen to music and clean. My studies had to take a break, because nothing want to stick in my mind when I read. I just read through the words as a written text without meaning. I have learned how to set up an budget, but what is accounting? … I am actually almost finished reading that chapter, but I think I have to read that again to understand the details :-S Was there something about debit and credit and one of them is plus and the other minus? And there should be a balance? … Hmm… The exam scheduled in may I just have to look looong after now, and what happens to the trauma treatment I still don’t know yet.

The trauma fog is a result of me opening up all the worst traumas in the new years and it has set me all aside and numbed my life completely. My psychiatrist thinks I should take a break from working with them? Have I got time to do that? With a boy over the sea screaming his heart out “I want my mommy” 😦 I want to work with them, and yes it hurts, but I won’t progress in life without going through this shit now once and for all. One year or 10 years are better than going in and out of this for the rest of my life..

This fog also includes all the traumas I live through every day one way or another. The pain that comes and goes.. As he is doing it there and then all over again. It was me who just laied there, this way I got less pain from what he was doing to me. I ran away in my thoughts to “My little land”. That is my secret and it stays that way. What I was thinking of to survive is my survival and no one else’s, and there is only me that goes there. I still travel there, but only in extreme situations when I need to.

This fog also brings me into the world where I think alot about the person I wished had cared more than she did.. Also the person that told me he wanted to grow old with me 12 years ago.. He is still there, and how to make him go away I don’t know, since he is in my space (not here, but in my space mind), but not in my real life. That messes up my mind when I have more than enough trying being free from the abuse. Trying my best to free my mind.

I don’t like this fog, but it is better than me falling apart and not able to take care of myself alltogether. As I do get up in the mornings, eat breakfast, cook and clean and wash my clothes etc. It is the part of having a life where I do something constructive, the part where I study so I can get a normal life of work like everyone else does, and being a propper mother for my son. This fog I am in also affects him wen we speak on the phone as mommy isn’t always “present” with him..

Just hope this fog will disapear again, sooner than later…

Posted in All latest posts in English, Jane Helen's life | Leave a comment

Ting skjer raskt…

Posted on 23. February 2012 by Jane Helen

Ja, jeg begynner å lure litt selv. Ikke helt med i svingene når alt skjer kanskje? … :-S

Mange kan vel tenke at jeg ikke helt klok med å gå ut med historien min slik jeg har gjort. Det skjedde litt raskt, og media hengte seg på etter at jeg skrev til partiene på stortinget. Heldigvis har TV kanalene holdt seg unna. Riks dekkende aviser og radio holder massevis, litt for mye. Jeg ville jo bare endelig bli kvitt overgriperen min.. Men han fikk jo bare lusne 2 år uansett :-O …

… Jeg må allerede nå innrømme at jeg gruer meg til dagen han slipper ut igjen. Kreftene i meg har lyst å gjøre alt de kan og vil for å unngå at han slipper ut igjen. Eller tankene surrer gjerne om enten å denge han flat selv, (med innburing selv og lenger straff enn hva han fikk..), men hallo hva skal jeg gjøre DA! Han torturerte meg å fikk bare to år for det! … De andre tankene surrer om å søke asyl i et land som forbyr straffedømte innreise.. Heeh, ja men jeg må da selv få opphold og med PTSD og MS i bagasjen kan jeg vel se laaangt etter det også.. Jeg tviler på at brev og besøksforbud hjelper lite mot denne desperate mannen. Han sluttet jo ikke enda jeg ble voksen! … Jeg er sliten og lei hele dritten! Det er ikke bare å legge dette bak seg… Jeg må leve med det 24/7. Og NEI jeg vil ikke gifte meg for å få trygghet bak en mann, det har jeg gjort en gang for mye allerede.

Alle årene har jeg jobbet hardt for å holde alt på avstand, men det er en grense for alt man kan holde på avstand, eller «tro» oppe i hodet sitt at man kan holde borte fra seg selv :-S Men på avstand ser jeg, at det har vært med å hjernevaske meg fra å se virkeligheten av hva han holdt på med.. Men alle de jeg prøvde å si det til og uten å tro på meg har vært med på den hjernevaskingen… De var med å opprettholdt det han holdt på med som normalt for meg..

Mine med utsatte og mange på Nordmøre har funnet masse hjelp i at jeg gikk ut med historien min.. Det har kostet meg masse krefter. Jeg håper at de har fått det bedre i det minste, og ikke verre ❤ Overgrep er ikke enkelt å skulle forholde seg til for noen.

Jeg synes mange flere kunne vært mer forståelsesfull, men det er vanskelig når de ikke har opplevd noe lignende selv, det forstår jeg… Tomheten som etterlates er voldsom, ikke bare energitømmende, men også vondt. Ikke stempel meg som ødelagt, og ikke forvent at det jeg strever med skal vises utenpå, for det gjør det ikke.. men jeg er et skadet menneske på grunn av at andre har gjort meg galt.

Jeg har det 10 ganger bedre uten familien. Uten å måtte late som at alt er greit hver dag, uten å måtte skjule noe eller måtte godta det de gjorde. Gård og grunn er mer verdt en et menneskeliv i deres øyne.. Så vidt jeg vet bor de der enda… De mistet den ikke, men de har mistet meg. Og jeg har mistet alt hva som var av barndom, og voksenliv helt opp til 32 års alder.. For det er først nå jeg begynner å kjenne på livet å skulle virkelig leve det. Jeg får være glad for at jeg har overlevd og faktisk får oppleve det.. Det finnes så mange, alt for mange der ute som aldri får det ❤

Ikke prøv å fikse meg, la meg heles med tiden la meg få lov å være meg slik jeg er på grunn av alt ❤

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Jane Helen's liv | 7 Comments

Things happens fast…

Posted on 23. February 2012 by Jane Helen

Yes, I wonder the same myself. Not quite following the bends when everything happens? … :-S

Many might think I wasn’t very smart going out with my story like I have done. It all happened a little fast, and the media came along after I had written to the biggest parties at the parliament. Luckily have the TV channels kept away. National newspaper and radio channels have been more than enough, perhaps a little too much. I just wanted to get rid of my abuser once and for all.. But he only got lousy 2 years anyway :-O …

… I have to admit I already now don’t look forward to him getting out in society again. The forces in me want to fight all they can to avoid him getting let free again. Or my thoughts of actually just bring my baking pole and dang he flat myself, (it will end up with me being put in prison even longer than him..), but hello what am I supposed to do THEN! He tortured me for 19 yrs pluss and got only 2 years for it! … The other thoughts I have got running in my mind is to seek asylum in a country that forbids former convicts access to their country.. Heeh, yeah but then I have to get granted residency permit with PTSD and MS in my own luggage, and I just can look faaar after that too.. I doubt that a restraint order will help against this man. He didn’t quit abusing me after I was grown! … I am tired and worn out because of all this shit! It isn’t just for me to put it behind me… I have to live with it 24/7. And NO I won’t just marry to hide behind a man for safety sake, sorry but I have tried one time too many.

All the years I have worked hard to keep everything on distance, but there is a limit in how long one can keep everything on distance, or “believe” in ones’ head that can keep it away from oneself :-S But on distance I can see, that it all has been there to brainwash me from seeing reality of what he was doing to me.. But to all those people I tried to tell it to and didn’t believe in me, have been part of that brainwashing too… They were part in keeping what he was doing as being normal to me..

Many of fellow abused and many around my area of Norway has found a lot of help in me going out with my story.. It has costed me a lot of strength. I at least hope they have got it better than before, and not worse ❤ Abuse is not easy to relate to for anyone.

I think a lot more people could be a little more understanding, but it is hard when they haven’t experienced this themselves, that can I understand… The emptiness that is left after everything, is tremendous, but also hurting. Don’t tag me as broken, and don’t expect that what I struggle with will show on the outside, because it doesn’t.. but I am a damaged human because of what others have done me wrong.

I have it 10 times better without the family. Without having to pretend that everything is allright every day, without having to hide anything or accept what they did. Farm and property is more worth than a human life in their eyes.. As far as I know they still live there… They didn’t lose it, but they have lost me. And I have lost everything that was of a childhood, and grownup life all up to age of 32.. Because it is firstly now I start to feel life, and really to live it. I should be happy to have survived it and actually gets to experience it.. There is so many, way too many that never gets to experience that ❤

Don’t try fix me, let me heal with time and let me be me the way I am because of everything ❤

Posted in All latest posts in English, Jane Helen's life | Leave a comment

Hvorfor er vi her?

Posted on 21. February 2012 by Jane Helen

Ja mon tro hvorfor lever mennesket og hvorfor er verden slik den er?

Menneskets utvikling, demokratiet, religioner, kultur og livsstiler. Alt påvirker oss på godt og vondt. Ting skjer og verden blir forandret. I store sammenhenger eller små, alt ettersom hva som skjer. Terror, krig, natur katastrofer og økonomiers sammenheng påvirker hele kloden vi deler sammen, uansett hvor vi er.

Jeg vil trekke ut religion som en egen sak og si mine tanker rundt dette. Ikke noe ønske om å tråkke noe på tærne, men ytre min mening på temaet. Jeg kjenner mange med forskjellige livstroer. Det hjelper dem å leve i hverdagen også til å være gode mennesker, men alle gjør vi feil igjennom livet, derfor skal en ikke gjemme seg bak en religion for å frigjøre seg selv. Heller ikke søke beskyttelse for å tro at en er bedre menneske, galt er galt uansett. Verste man kan gjøre er jo å drepe et annet menneske eller forvolde skade på et annet menneske…

Jeg tror heller mer på at personen som gikk på jorden for 2000 år siden levde for godhetens skyld, kanskje mest for å få mennesket til å lære om livets gode sider og medmenneskelighet, i hvert fall mitt inntrykk, og det er vondt å se i dag hvordan verden har utviklet seg.. En skulle tro en hadde lært mer enn det vi har til nå…

Alle religioner tar jo opp temaet godhet og nestekjærlighet, men noen har begrensninger som tilsier at det mannlige kjønnet har mer rett på livet enn en kvinne, der trår mennesket feil. Alle er vi like og alle har vi rett på frihet og rett på respekt.

Vi glemmer kanskje alt for lett hvor mange mennesker som deler den samme luften? Mer enn 6 milliarder,altså 6.800.000.000 enkelt mennesker som alle deler på å skulle puste sammen, (Kilde amazinghope.net). Tenk om man lærte å kjenne alle sammen? :-O I større land vil gjerne flere hete det samme og kanskje til og med ligne på hverandre. Altså en umulig oppgave. Men at enkelte personer blir mer kjent for allmenheten gjennom utdanning, arbeidssammenhenger, media og andre veier er jo verdenskjent. På internettet er vi jo alle teknisk knyttet sammen for oss som bruker internett, men den er den største portalen for mennesker å bli kjent med hverandre, men kan aldri erstatte eller bli som det virkelige møte med mennesker. På nettet bruker man ord og uttrykk som ikke kommer frem i virkeligheten når man treffes. (Snakker av laaang erfaring på godt og vondt).. Man kan få inntrykk av personer som ikke stemmer overens med virkeligheten. Også kan man få inntrykk av at ting er annerledes i virkeligheten enn på TV også. .. Men menneskets påvirknings evne er stor til at man tror eller tenker at livet faktisk er slik eller skal være slik. Bare se rundt dere… Ikke alt er sunt, og vi mister virkelighetsforståelse. Jeg må ærlig innrømme at jeg har vært påvirket, men har blitt mer bevisst hva som skjer. Bryte seg fri fra det er enklere sagt enn gjort.. Som traumene har de gått seg inn i tunge gir å komme seg ut av :-S Mitt råd er å bli mer bevisst og ta vare på deg selv ❤

Kampen for tilværelsen for alt levende på godt og vondt ❤
På Norsk har vi en fin sang som Wenche Myhre synger:
Vi Lever ❤

Jeg vil også gjerne dele en link til en artikkel som stod i Aftenposten her sist uke som oppsummere masse godt som er sagt over her.
Også det? I verdens rikeste land!

Jeg støtter den nasjonale Ruskedugnaden 110 % 😀 Kom igjen Norge, vi gikk i rosetog, la oss gjøre noe konstruktivt sammen også for miljøet og landet vårt ❤ Slik bor vi alle bedre sammen ❤

Lev livet og nyyyt det ❤
Kjemp for DIN egen rettferdighet! … Men trå varsomt på din vei, ikke ta med uskyldige på veien..
Vær ydmyk og spør om hjelp når det trengs ❤
Også legger jeg til setningen som stod på russekortet mitt fra 2000:
«Lev i dag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag».

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, I media, Musikk | Leave a comment

Why are we here?

Posted on 21. February 2012 by Jane Helen

Yeah I wonder too why does humans live and why is the world as it is?

Mankinds development, democracy religions, cultures and lifestyles. Everything affects us in good and bad ways. Things happen and the world changes. In big or small contexts, depending on what happens. Terror, war, nature disasters and the economics context affects the entire planet we live on, anywhere we are.

I want to talk about religion as its one case and say my thoughts around this. No wish to step anyone on their toes, but speak my opinion about the subject. I know a lot of people with different life faiths. It helps them to live life every day and to be good humans, but we all make mistakes through life, therefore one should don’t hide behind a religion to free oneself. Neither seek protection to believe one is a better human behind a religion, wrong is wrong whoever you are. The worst one can do is to cause harm to another human or kill another human…

I believe the man that came to earth 2000 years ago lived for goodness sake, perhaps most to learn humans about life good sides and compassion. At least my impression, and it hurts to see how th world have developed.. One should think we had learned more than we have until now…

All religions brings up the subject kindness and charity, but some has restrictions that says that the male sex has more rights to life than a woman, that is where mankind steps wrong. We are all the same and have all of us has equal rights of freedom and respect.

Perhaps we too easily forgets how many humans that share the same air? More than 6 billion people, roughly 6.800.000.000 individual human beings that share and breaths the same air, (Source amazinghope.net). What if we got to know everyone? :-O In bigger countries we find people with the same name and even looking alike. So an impossible project. There is a few of us that get more known for the public than others through education, work contexts, media and other ways are also world known. On the internet we are all technically connected that of us that uses the net, and it I also the biggest portal for us to get to know each other. But it can never replace or be as the real meeting with people. On the net we can use words and expressions that don’t show in the real life when people meet. (Talking by looong experience in good and bad ways).. One can get impressions of persons that don’t add up with reality. And we get impressions that things are different in reality from the TV world too. .. But mankind affects easily and believes that life actually is like that or should be like that. Just take a look around… Not all of it is healthy, and we lose track and understanding of reality. I honestly have to admit I have been affected, but have become aware of what’s happening. Breaking free from it is easier said than done.. As my traumas have they gone into a track hard to get out from :-S My advice is, be aware and take care of yourself ❤

The fight for existence for all living in good and bad ❤ Travis Tritt sings a song about living today, not as powerful and meaningful as Wenche Myhre, but brings out the point of living:

Here is a good article shared in the newspaper Aftenposten last week that sums up everything mentioned above: (If online translaters works for this then).. That too? In the worlds riches country!

Live life and enjoy it ❤
Fight for YOUR justice! … But tread carefully on your way and don’t bring innocent people with you…
Be humble and ask for help when it’s needed ❤
Here is the sentence I had on my graduation card from High School back in 2000:
“Live today, learn from yesterday and let tomorrow be a good day”.

Posted in All latest posts in English, In The Media: TV, Public issues | Leave a comment