On a trip … in my mind

Posted on 17. October 2011 by Jane Helen

Today I went to a meeting and I staied focused on beeing present and not to take a trip in my mind about all sorts, as that was my way of thinking to survive all these years.. Getting away from the abuse and the evil that happend. But this meeting was not abusive and not evil, that is what I was trying to focus on. But my mind had to take a trip anyway… (My little secret where the trip went). It was a short one, one of the shortest I can remember having anyway. …

I begin to realise how badly affected and damaged I really am from the years of abuse.. The many trips in my mind far away just to survive the present, but not being in the present :-S The way he stole my life, my mind and ME..

It still angers me he got away with it with ony 2 years :-O … Clearly NOT READY TO MAKE NICE 😛

I surely hope now that I am more aware of my trips I can stay more present, and learn myself ways to bring myself back to the present again. If people find me gone, it is not their fault or not even being boring, it is just simply that I have taken way too many trips to be able to adjust to the present in a good way. Bear with me I will get there one day..

Posted in Abuse, All latest posts in English | Tagged , | Leave a comment

Lese dikt, snakke om de 50000 barna…

Posted on 15. October 2011 by Jane Helen

Torsdageskvelden 13.10.2011 var jeg på avsluttningsdagen for markeringen av verdensdagen for mental helse her i byen. Jeg var heldig å få lese noen av diktene mine, også det som er i boken Silent No More. Jeg snakket også om historien min med overgrep, om de 50000 barna som hvert år blir seksuelt misbrukt her til lands og at samfunnet må ta ansvar. Jeg planlegger å arrangere fakkeltog her i byen igjen og markere verdensdagen for seksuelle overgrep i November.

Jeg kom for å lese diktene mine og ikke for å snakke slik jeg gjorde.. Så alt endte helt spontant, jeg snakket kanskje mer enn det jeg burde, men dette er helt nytt for meg. Å stå foran en folkemengde å snakke om overgrepene :-O Men jeg snakket også om de 50000 barna som hvert år blir sekuelt misbrukt i dette landet og hvordan samfunnet må begynne ta ansvar for å redusere det. Ved å snakke om det og ta bort tabuet som har fått regjert i så mage år. INGEN barn skal oppleve dette! … Det er bare en drøm, MEN vi kan alle bli oppmerksom på det og redusere det store antallet barn som opplever det. Å hjelpe stoppe det, og ikke la noen oppleve det over så mange år uten at noen legger merke til det og våger STOPPE det. Jeg vet så inderlig vel hvordan det er…

Jeg vil fortsette å snakke om disse barna og fronte saken for dem med kjærlighet å omtanke ❤ De er IKKE glemt jeg vet de er der ❤

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Offentlige saker | Tagged , | 2 Comments

Reading my poetry, talking about the 50000 children…

Posted on 15. October 2011 by Jane Helen

Here the other night, thursday 13.10.2011 I attended the marking of the world day for mental health. I was lucky to read out loud a few of my poetries, also the one from the book Silent No More.I also spoke about my story of abuse, about the 50000 children that each year get sexualy abused in this country and that society have to take responisbility. I plan to hold a new event here in town on the marking of the world day for sexual abuse in November.

I came to read my poetry and not to end up speaking like I did.. So everything ended very spontaniously, I might spoke more than I should, but this is all new for me. Standing in front of a crowd and talk about the abuse :-O But I also stood up and spoke about the 50000 children that each year get sexualy abused in this country and how society have to take reponsibility to reduce it. By talking about it and remove the taboo it has been for too many years. NO child should experience this! … But that is only a dream, BUT we can all become aware and reduce the amount of children that endure it. And help it stop, and not let anyone experience it over many years without taking notice to STOP it. I know how well it is like…

I will continue to talk about these children and front it for them with love and care ❤ They are NOT forgotten I know they are there ❤

Posted in All latest posts in English, Public issues | Tagged , | Leave a comment

Spørsmål Oktober 2011

Posted on 13. October 2011 by Jane Helen

Jeg vil åpne en tråd hver måned så dere alle kan spørre hva dere enn lurer på.

Hvis du ikke spørr det riktige spørsmålet får du ikke det riktige svaret…???

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Hvordan har DU det - Spørsmål | Tagged | 6 Comments

Questions October 2011

Posted on 13. October 2011 by Jane Helen

Every month I will open up a thread for you to ask any questions you might have on mind.

If you don’t ask the right question, you don’t get the right answer… ???

Posted in All latest posts in English, How are YOU - Questions | Tagged | Leave a comment

Voldtekten… og aborten

Posted on 12. October 2011 by Jane Helen

Natten til 6 Oktober 2001…

Først vil jeg fortelle litt om historien til dette. Jeg begynte å chatte med ham gjennom en MSN gruppe om våren det året. (Kanskje chattet på ICQ før den tid, men jeg mistet oversikten på hvor mange jeg chattet med på den tiden hadde alle ett kallenavn). 9/11 skjedde jo dette året, og overgriperen min fra barndommen hadde vært der borte da det skjedde.. Han kom tilbake til Norge og misbrukte meg ett par ganger og en av gangene så sprakk kondomet..

Etter angrepene begynte folk å sende roser til hverandre på mobilen og en kom overaskende fra England, min første tanke var at det var min forlovede fra 1999 som hadde tenkt på meg.. men nei der tok jeg feil. Kort etter tok en av mine venner kontakt (på den tiden var vi det – mistet kontakten idag). hun og noen venner ville dra til London og ville ha meg med også. Så jeg bestemte meg for å bli med også treffe han på ett overnattingsbesøk som en venn.

… Lite skulle jeg vite hva han ville gjøre mot meg den natten.. Han fikk vite at jeg var forlovet med noen. Dum nok til å tro at mennesker respekterer hverandre, lot jeg han sove på andre siden av sengen. Iløpet av den natten la han seg oppå meg, og jeg frøs til på samme måten på insiden og bare lå der som jeg brukte gjøre når overgriperen min fra barndommen brukte gjøre om natten.. Han trakk seg ikke unna, han bare fullførte handlingen akkurat slik som overgriperen min brukte gjøre.. Forskjellen vr at han ikke sa unnskyld slik overgriperen min brukte gjøre.. En annen ting voldtektsmannen brukte ingen kondom…

Tilbake i Norge fortsatte jeg studiene mine og på en klassetur som jeg ble med på, var jeg oppkastsyk noen ganger, men tenkte ikke mer på det.. Jeg merket etterhvert at mensen ble uteble og tok en test som slo ut positivt :-O … Så var det å se en lege for å få det fjernet for jeg var ikke hverken klar for å bli mor eller ta vare på ett barn på det tidspunktet..

Desember samme året drar jeg på sykehuset alene.. Jeg visste ikke hvem faren var og vet faktisk egentlig ikke det den dag idag, men ved å se på datoene og størrelsen på fosteret må det være overgriperen min..

Det påfølgende året fortalte jeg til en del mennesker om misbruket og jeg begynte gå til psykolog.. Men hun klarte å konkludere at voldtekten ikke var en “voldtekt” i det hele tatt :-O Men min normale reaksjon på intimitet??? … Hvordan kunne hun konkludere med det når jeg følte at jeg hadde hatt ett mye mer normalt forhold med forloveden min tilbake i 1999? .. Idag så vet jeg så mye bedre, kroppen min reagerer med å fryse til når jeg tenker tilbake til den natten. Han gjorde noe jeg ikke ville skulle skje. Jeg tror aldri han vil forstå hvor galt han har gjort imot meg. Jeg har konfrontert han med at han har voldtatt meg, men han vil ikke møte sannheten om hva han har gjort imot meg.

.. Hun klarte få meg til å fortsette ett forhold til voldtektsmannen min :-O … Psykologer kan være veldig farlige mennesker om man stoler på at de vet forskjellen på rett å galt, det vet de tydeligvis ikke. Nå betaler gutten min prisen med at han ikke kan få ha moren sin hos seg på grunn av at jeg ikke fikk bearbeide traumene fra barndommen skikkelig, eller ble respektert som menneske at jeg hadde blitt voldtatt..

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Overgrep | Tagged | 2 Comments

The Rape… and the abortion..

Posted on 11. October 2011 by Jane Helen

In 2001 October the 6th in the night…

First I like to tell the story up to this. I started chatting through an MSN group in the springtime that year with him. (Might chatted on ICQ before that, but I lost count on how many internet people was chatting to me around this time, and everyone used a nickname in them days). 9/11 happend that year, and my abuser from my childhood had been over there when it happend.. He came back and abused me a couple of times and one of them times one of the condoms bursted..

Then after the attacs people did send roses round to eachother and one came from england all of a sudden, my first thought was my fiance back from 1999 had thought of me.. but nope it wasn’t him. And short after one of my friends (at that time – lost contact today), wanted to go to London and wondered if I wanted to come along with her and some other friends. So I desided to go and also took a visit to see him over a a day-night visit as a friend.

… Little did I know what he would do to me that night.. He was told I was engaged to someone else. Dumbed to think people know how to respect another person, I let him sleep on the other side of the bed. And during that night he pushed himself ontop of me, and I froze inisde and just laied there like I always did when my abuser from my childhood used to do the same thing during the night.. He didnt withdraw he jsut fullfilled his act just like my abuser used to do.. The only diferent thing was he didnt apologize like the abuser used to do.. So he didn’t know he had done something wrong to me then all acked inside me of what happend, but I covered up like I always did with the abuser.. Another thing was the rapist didn’t use a condom like my abuser used to do…

Back in Norway I continued my studies and on a class trip I was sick for a while and didn’t think more about it.. I later found out my period ran late and had a test that turned out positive :-O … Then seeing docters and getting an apointment to get it removed as I wasnt ready or able to be a mother at that time..

December that year I went to hospital alone.. Not knowing who was the father and still dont really know, but looking the dates and the paper on the weeks and of the size of the fetus it has to be the abuser..

In the following year I told a lot of people about the abuse and I started seeing a psyciatrist.. And she managed to conclude that the rape wasnt “rape” at all :-O But my normal reaction to intimacy??? … How could she conclude with that when I felt I have had a much more normal relationship to my fiance back in 1999? .. Today I know so much better, my body reacts to freeze with even the thought of that night. He did do something I didnt wanted to happen. I dodnt think he ever will understand how wrong he did to me. I have told him he has raped me, but he dont want to face the truth of what he did to me.

.. She managed to get me to continue a relationship to my rapist :-O … Thearpists can be very dangerous people if they are being trusted to know right from wrong, when they clearly dont. Now my son is paying a prize of being without his mother because I wasnt offered the help to put the abuse from my childhood behind me propperly, or being respected as a human that I had been raped..

Posted in Abuse, All latest posts in English | Tagged | 1 Comment

Meg, min hatt og mine støvletter… Og Msen..

Posted on 9. October 2011 by Jane Helen

Tror det er på tide at jeg skriver litt om hvorfor jeg har hatt og støvletter. En liten jente kom bort til meg i går kveld og spurte meg hvorfor jeg brukte hatt? Jeg har en del grunner til det, men fortalte henne den korte grunnen til det. Fordi det er en fin hatt og jeg liker å bruke den, også i stedet for solbriller for å holde solen borte og jeg fortsatt kan se verden som den er. Men den holder meg også tørr på hodet fra regnet og snøen, også haglet som kom ned i her i byen i går. Jeg har alltid likt country music og som dere alle vet så synger cowboyene og cowgirlene country. Det har blitt en del av meg og livstilen min. Jeg begynte bruke den hele tiden i Januar 2010. På countryfestivalen i Seljord kjøpte jeg meg endelig ett par brune støvletter med stjerner på for å komplentere stilen. Jeg har også belte med 3 ulike beltespenner å skifte ut med.

Jeg har hatt folk i byen som har spurt meg hvor hesten min er? Og har enten bare gått min vei uten å svare eller sagt det som det er jeg har ingen hest, men at jeg er glad i country music. Noen har til å med kommet bort å lekt “hvor er våpenet” leken.. Vel jeg har ikke noen revolver, men ett annet våpen, og viser frem kjevlen som er fint innpakket. De ler godt eller hever hendene å springer bort.. (For kjevlens del kan de spørre politiet om hvorfor jeg på lovlig vis kan bære rundt på den? Advokaten min er vitnet mitt på det). Så er det de som sier at Texas ikke er her, ja jeg vet da det, og så?

—–

MSen er det også enda liv i og irriterrer meg.. Her en kveld fikk jeg bare intens lyst til å kutte hele venstre hånden/armen av meg! Det var veldig smertefullt, det føles jo som den konstant står i klem i en dør. Det var som om noen hadde lukket døren, låst den og kastet nøkkelen :-O Men smertene kommer og går :-S

Uken som kommer nå skal jeg tilbake til sykehuset og snakke med legen igjen for potensielt medisiner eller annen behandling. Ikke over hodet kommer jeg til å gå tilbake til nålestikk igjen! Jeg takler ikke de merkene som jeg fikk på lårene etter dem. Jeg vil ikke la meg selv bli påmint barndommen min igjen, jeg er ferdig med det.

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Jane Helen's liv | Tagged , | 8 Comments

Me, my hat and my boots… And the MS..

Posted on 9. October 2011 by Jane Helen

Think it is about time I write about why I wear hat and boots. A young girl asked me yesterdy why I was wearing a hat and I have had many reasons to wear it, to her I told the short version. Because it is a nice hat and I like wearing it, instead of sunglasses it also keep the sun out and I can still look at the world as it is. But it also keep my head dry from rain and snow, pluss the hale that showered down yesterday. I have always liked country music and as you all know the cowboys and cowgirls sings country. It has become a part of me and my lifestyle. I started wearing it all the time in January 2010. At the country festival in Seljord I finally bought a pair of brown boots with stars on to complete the look. I also have a bucklebelt with 3 types of bucles to change with.

I have had people in town asking me where my horse is? And I have either just walked away without answering or telling I don’t have any horse, but I love country music. Someone have come up to me and playing around “where is the gun” game.. Well I am not loaded I have another weapon, and shows off my baking pole nicely wrapped. They either have a good laugh or raise their hands and runs off.. (For the baking pole they can ask the police why they say I should carry it around legaly? My lawyer is my witness). And there is those who keep telling me Texas isn’t here, well yes I know, so what?

—–

The MS is still alive and annoying me.. Here one evening all I wanted to do was to cut my left hand/arm straight off! It was very painful, it constantly feels like it is trapped in a door. It was like someone had shut the door, looked it and thrown the key away :-O But the pains keep coming and going :-S

This coming week I will go to hospital and see docters again for posible medication or other treatment. No way I will go back to pins and needles! I can’t stand the marks on my hips after them. I won’t let myself be reminded of my childhood ever again, I am through with that.

Posted in All latest posts in English, Jane Helen's life | Tagged , | Leave a comment

Papirløshet – gjør om på loven er dere snill…

Posted on 3. October 2011 by Jane Helen

Papirløshet, det ble snakket og skrevet om for ett års tid siden. Masse styr og Marie Amelie ble sendt ut av landet fordi hun ikke hadde papirene i orden for oppholdstillatelse i Norge.

Jeg hadde ikke trodd at jeg også skulle få kjenne på hva det skulle bety… Mitt tilfelle gjaldt brev og besøks forbud for min overgriper ovenfor meg. Nettopp ferdig med Lagmannsretten og jeg hadde klart å legge ifra meg kjevlen hjemme. Jeg var blitt trodd, jeg kan være trygg. … Inntil mandag formiddag den 26.09.2011, da får jeg en e-post som sier at det ikke var fornyet i tide. Jaha tenker jeg, men så begynner angsten å bre seg innover meg igjen. Jeg må bare holde meg hjemme inntil han har fått det, jeg har det i bakhodet, politiet kjører rett forbi meg med voldsalarmen i hånden, de bryr seg ikke. Og svinet kan jeg ihvertfall ikke stole på!

Jeg har nettopp meldt meg inn i SV og skulle delta på mitt første møte med lokalpolitikken, men på grunn av utryggheten holdt jeg meg hjemme den kvelden. Og møtet med nav dagen etter ble utsatt en ukes tid. Mine nye planer for en god hverdag blir enda mer utsatt.

Betydningen av å være papirløs, ett lite ark som får alt til å rakne, alt blir plutselig så utrygt igjen. Jeg hadde kjempet så lenge på å bli trodd, og for å bli beskyttet av samfunnet, men så dum jeg er som tror på det… Det fungerer ikke slik. Så lenge han går fritt om på gaten så er alt mulig, han kan jo drite i papirarket å plutselig stå på døra mi.

Om du leser dette Knut Storberget eller noen som sitter å styrer med de Norske lover. Er det mulig å få gjort om loven som innebærer at JEG må begjære nytt brev og besøksforbud hvert år? At jeg skal slippe å oppleve å måtte stenge meg inn å bli grepet av denne angsten hver gang det ikke blir fornyet i tide. Er det mulig å få begjære brev og besøksforbud til å vare livet ut, i enkelt saker i det minste? Ville du møtt igjen personen som har torturert deg over 20 år av ditt liv, og pluss litt til med rettsaken?

Posted in Alle siste innlegg på Norsk, Offentlige saker | Tagged | Leave a comment