Space for Jane Helen

Denne uken har jeg vært med på folkemøte i Tingvoll. Folk fra senter mot incest og seksuelle overgrep, Nordmøre krisesenter, voldtektsmottaket, lensmannen i Tingvoll, lederen for helse og omsorg i Tingvoll, jordmor og helsesøster satt i panelet. Alle disse snakket om sine tjenester. Jeg ble spurt om å lese to av mine dikt på slutten av innlegget til de fra krisesenteret. Jeg leste diktene: “Han Skadet meg” og “Husk Meg”. Det var over hundre tilhørere i salen. Det ble satt stor pris på, og jeg er selv veldig overrasket av at jeg klarte gjøre det. Med tanke på at jeg hadde hatt den verste natten med nye minner fra overgrep natten i forveien. Jeg klarte bare så vidt å komme ut av sengen den morgenen..

Først så fikk de alle 10 minutter hver å snakke, deretter danset 6 spreke damer zumba for oss fra senen, deretter hadde vi alle noe å spise fra det store kakebordet og loddsalg, før vi satte oss igjen og det ble spørrerunde fra salen.

Noen hadde spurt ett spørsmål som hadde fått frem viktigheten hvor viktig det er å våge se disse barna, også klarte jeg ikke få bort hvor viktig det også er å våge tro på dem. Jeg klarte å få ordet og reiste meg og fikk sagt hvor viktig det er å våge tro på barna som snakker om overgrep. Jeg var så ung som 6 år og ble fortalt at jeg var en løgner, når jeg fortalte sannheten. Det er veldig skadelig å IKKE tro på et barn som snakker om overgrep. Alt det hadde tatt var å våge tro på og få det stoppet. Jeg skalv der jeg stod.. Noen flere spørsmål kom fra salen.

Jeg hadde tatt med meg boken “Silent No More”, og damen som holdt dette arrangementet fra Norske Kvinners Sanitetsforening, brakte meg opp på gulvet igjen og snakket om boken. Hun gav meg også en kopp med bildet av damen som grunnla foreningen, noe som alle de andre som hadde snakket denne kvelden fikk.

Også var det DET store loddgevinst bordet som står igjen tilslutt. Jeg vant ingenting, men jeg hadde allerede fått koppen så det var mer enn en fantastisk kveld med så mange flotte mennesker som snakket om dette temaet, og alle de menneskene som satt i salen for å få med seg informasjonen.

Jeg håper at det blir holdt flere slike møter rundt om i Norge. Samfunnet må bry seg mer om hva som foregår bak lukkede dører og utendørs.