Igår fikk jeg sjansen til å uttrykke sinnet mitt høyt og ved å sparke puter rundt i rommet. Å møte og ta ut de menneskene fra fortiden som har sveket meg. Alle disse menneskene har fått vite ved forskjellige tidspunkt i livet mitt og gjorde ingenting for å stoppe overgrepene…
Overgriperen min for alt han har gjort imot meg alle disse årene. Jeg møter ham igjen i rettsalen, … kanskje våger jeg å vise ham hvor sint jeg virkelig er på ham. …
Moren min hylte jeg bare til, holde seg ute av livet mitt! Har aldri vært moren min!
Barnevakten ved 6 års alderen, til henne sa jeg ord som “pule søster si” :-O … Og stikke fingrene opp inni meg, alt dette mens overgriperen var til stede og overhørte det. Hun jobbet i barnehagen jeg brukte å være på og samtidig se etter andre barn også… ???
Lærerinnen min som så blåflekken på låret mitt og spurte “hvem har gjort det og hvorfor”? Moren min hadde gjort det med ei tresleiv, hun brukte å straffe oss barna slik… Senere fikk vi en plakat med FNs barnelover på, “ikke slå barn”, og “barn har rett til å bli hørt”. … ??? Hvor var læreren i læren sin på det tidspunktet? …
Personen fra barnevernet som kom inn i huset vårt for å hjelpe foreldrene mine til å legge minste broren vår. Hun overså en episode mellom meg og overgriper ved sofaen, men greide ikke å reagere slik hun burde ha gjort… Meg, hun og moren min satt og snakket om det en annen dag og moren min hadde fortalt henne at hun skulle ta seg av det. … Men det var jo det hun visste var problemet til å begynne med , men gjorde ingenting for å stoppe det. Hvorfor var de der til å begynne med? … De gjorde ikke jobben sin!
Eksmannen min, for å lage seg vei med å fortelle om sine egne erfaringer og problemer i livet, men tok ikke mye hensyn til mine problemer… Han voldtok meg jo den første gangen vi møttest … Skilt for en grunn og han bør helst vite den selv! … Han ga til å med gaver til overgriperen min ETTER at vi ble skilt! Han har best med å holde seg ute av syne!
Legen og papirarbeidet sitt… Ikke noen spørsmål om å anmelde broren min for det han hadde gjort og fortsatt hadde anledning til å gjøre… Aborten visste jeg jo ikke en gang hvem som var faren… Overgriperen min eller eksen som hadde voldtatt meg… Jeg fikk jo svar da jeg fikk utskrift av journalen fra sykehuset i fjor før rettsaken.
Psykologen som skulle hjelpe meg… Skrev ned ett overblikk av historien min av overgrep, hvem var del i historien, familie, slektninger, venner etc… Men jeg fikk ikke lov å snakke mye om overgrepene. “Kom deg videre i livet og få deg ett forhold”, “skriv seksuelle fantasier for å få hjelp med intimitets problemene” :-O … Ingen fantasier kan hele intimitets problemer, de er så mye mer kompliserte enn som så. Jeg ville snakke om de forskjellige overgreps situasjoene jeg hadde opplevd! … Det får jeg 9 år senere her på rehabilitering, jeg kunne ha fått den hjelpen jeg ville ha istedet for å ha blitt skyvd videre i livet med enda flere problemer… Ja, fordi hun klarte snakke eksen min ut fra at “han ikke voldtok deg ikke, det var din måte å reagere på sex og intimite handlinger” … Hmm, jeg hadde hatt ett normalt seksuelt forhold før det uten problemer… Men hun nektet å høre på meg… Så derfor ble også eksen en eksmann også tilslutt uansett….
… Når jeg ble skilt i 2007 så fikk veldig mange vite hva jeg hadde opplevd i barndommen… Men ingen turte anmelde han… Hva om han har misbrukt andre, men gjemmer det bak ansiktet sitt? …
Han innrømmet først alt i retten, men så hvorfor har han anket da??? …
Jeg er S I N T ! ! !
Space for Jane Helen 