På Traumebehandling…

Jeg er nesten ferdig med 6 uker med traumebehandling for traumatiserte seksuelt misbrukte mennesker. Det følest som 6 år… Jeg er så utslitt. Har gravd dypt i fortiden min, og jeg strever enda med å se den vanskeligste delen av misbruket… Jeg har knekkt sammen minst 3 ganger til nå også nesten sluttet hele opplegget… Det med å nesten ha sluttet var en øyeåpner. Jeg er her enda og målet er å stå løpet ut av de 10 ukene her.

Jeg er her av min egen frie vilje fordi jeg søkte meg hit på mine egne vegne og før jeg anmeldte han til politiet for 2 år siden. Hvis jeg slutter før de 10 ukene så skuffer jeg meg selv, sønnen min og alle mine støttespillere rundt om på jorden, jeg kan rett å slett ikke gjøre det. Jeg må stå stormen for meg selv, jeg er en kjemper ❤

… Har klart å funnet måter å gi meg selv ett pusterom. Holde ting på avstand for en kort stund hjelper i det lange løpet. Dissosiasjonen er enda min beste venn ❤

Posted in Jane Helen's liv | Tagged , , | 2 Comments

At Trauma treatment…

I’m almost done with 6 weeks of trauma treatment for traumatized sexual abused people. It feels like 6 years… I’m so worn out. I’ve digged so deep in my past, and I still struggle to face the hardest part of the abuse… I’ve fallen apart at least 3 times so far and almost done a runner and quit… The quiting part was a wakeup call. I’m still here and aim to complete and stand the time of all 10 weeks here.

I am here of my own free will. I applied on my own behalf and even before I reported him to the police, 2 years ago. If I leave before the 10 weeks I let down myself, my son and all my supoters around the globe, I simply just can’t do it. I’ve got to stand the storm for myself, I’m a fighter ❤

… I've found ways to give myself breathing space. Keeping things at distance just for a shortwhile helps in the long run. Dissosiation is still my best friend ❤

Posted in Jane Helen's life | Tagged , , | Leave a comment

Bloggen Min

Jeg vurderer å åpne opp bloggen min offentlig. For jeg har hatt en del forespørrelser om å gjøre det…

Dette vil bli en stor forandring for meg, ukjennte kan kommentere :-S Jeg vet jeg har vært vågal i å fortelle historien min så åpen i det offentlige rom. Kanskje mennesker trenger slik vågalhet for å hjelpe dem å bygge selvtillitt og kanskje forstå sannheten, at det er overgriper som børr skjelve i buksen sin og ikke den som har blitt misbrukt.

Hvis noen ønsker å fjerne kommentarer som du ikke ønsker skal leses i det offentlige rom så gir jeg deg 10 dager på å fjerne disse kommentarene. Jeg ønsker å takke for at du leser bloggen min og kommenterer, også håper jeg du vil fortsette å følge den ❤

Posted in Jane Helen's liv | Tagged , , | Leave a comment

My Blog

I am thinking about opening up my blog publicly. As I have had many asking me to do this…

This will be a huge change for me, strangers can leave me comments :-S I know I have been very daring in telling my story so open and in public. Maybe people need such bravery to help them move up confidence and perhaps understand the truth that it is the abuser that should shiver in their pants, and not the one that has been abused.

If anyone wish to remove comments I leave you 10 days to remove unwanted public comments from the blog pages. Again I want to say thank you for reading and commenting and hope you will continue doing it after my blog is done public ❤

Posted in Jane Helen's life | Tagged , , | 2 Comments

Øyet som ser men ikke vil vite? …

Jeg har tenkt tilbake til alle disse gangene som jeg har fortalt om hvem som har gjort meg galt og hvordan. Hvordan kan noen nekte å se det skrevet: “Fatal Error i Hjernen har seksuelt misbrukt meg for mange år og brukt trusler om å drepe meg eller verre…” … Dette var tilbake til årene 2000 og 2003, og hvorfor ble jeg ikke fengslet for å ha navngitt ham offentlig på internett? … Eller å anmeldt han for den kriminelle handlingen han hadde gjort mot meg?

Folk spørr idag på bakgrunn av sakene som kommer frem i lyset med levende beviser gjennom syke bilder og til og med video opptak :-O “Hvorfor har det ikke blitt anmeldt før?” … Fordi folk nekter å tro på sannheten du forteller og våger ikke bry seg… Den eneste personen som har sagt unnskyld for at han ikke trodde på meg var minste broren min. Han er den største av alle mennesker der ute. Han hadde mot til å innrømme det ❤ … Jeg savner noen som skulle ha kommet frem og turt å sagt unnskyld for at de ikke våget å annmelde han før jeg gjorde det…

Posted in Jane Helen's liv, Musikk | Tagged | 1 Comment

The eyes that sees but don’t want to know? …

I have been thinking back to all these times when I have been telling people of who did me wrong and how. How can someone deny to see the written: “Fatal Error in his Brain have sexualy abused me for many years and used treaths against me to kill me or worse…” … This was back in the year of 2000 and 2003, and now how come I wasn’t put in jail for naming him in public on the internett? As of what I know that would had been a criminal offence? … Or reporting him to the police for the offence he had comitted towards me?

People ask today because of the cases that get brought up in daylight with living proof of abuse by pictures and even sick video reccordings :-O “How come not have reported before?” … Because people deny to believe in one that tells the truth and don’t dare to care… The only person that apologized for not had belived in me was my little brother. He is the biggest man of all out there. He had guts to admitt it ❤ … I've missed someone to come forward to apologize for not had dared to reported him before I did…

Posted in Jane Helen's life, Music | Tagged | 2 Comments

I’ll stand back up

Here’s a song that brings courrage. I’ve listened to many times and helps me keep me up.

Posted in Music | Leave a comment

Finne meg sjæl

Her er en sang som beskriver hva jeg jobber med for tiden.

Posted in Musikk | Leave a comment

I’m jumping in!

I’m about to write something I haven’t got to write about on my blog before… About Abuse… To be on trauma treatment is though and you can’t escape it. That’s why I am where I am.

These memorries from the childhood, even early childhood… Horrible pains that comes from the time it happend… What I am about to write about will shoock your head off, (at least it isn’t anything easy to read about…) …

The first that comes to my mind is when I am in the bathtub, he is harrassing me as a bugger, touching me and stalking me in the bathtub. Then something strange starts to occure in the water, something I named as the yuck. It smells and doesn’t smell or even look like any soapbubbles I had seen in the water before either, (finds out by dashing some of all the botles by the bathtub in the water to makle bubbles, but none of them were similar). Though he might had his own soap, but not it was coming out of his willy, yuck! … When I started running out of the water before I was finished bathing my parents placed me back up into that yucky water again :-O What were they thinking? :-O I did tell them “yuck in the water”! …

When I am 6 year old I HAVE to share bed/sleepingsofa draw with him… My bedroom is having a redecorating beside my parents, until then I’ve been having a bed in their bedroom. He continues the harrasments and is touching me more and more and starts putting his fingers inisde of me and rub his body against mine. It stings in my private area and I can still feel them pains. I am trying to tell my mother once what he was doing to me and almost tears her clothes off her, but he gets to continue his sickness until on my 7th birthday I get my own room alone.

On my 11th birthday and after my guests had gone home, he comes and sits me on the sofa upstairs on the videoroom, and holds me down… There is halfempty soda bottles and crisps bowls on the table… he is removing my trousers and wants off me the pantyhoses I was wearing too, then I run off, but he comes after me and grabs me again and sits me hard down in the sofa again… He is using tounge, fingers and tries penetrate with his dick, it is blowing and feel like it all tears, I let him know and he withdraws… After that he starts to use things to widen the vagina area… Screwdriver and hairbrush. Remember the blood on the hairbrush and how it tears down there. And it still stings in the butt, have trouble sitting still and propperly on chairs because of that. She brought the brushes and screwdrivers back out of the bin after I tried get rith of them… I couldn’t say anything then, but she could see… It stings and hurts after it tore… I got urinetract infection with stinking flow in my pants so she bought me some pantyliners to avoid get my trousers wet all through… I got my period in 6th grade…

I’m now feeling all the pains I used to have again… They been so hardly surpressed…

Posted in Jane Helen's life | Tagged , , , | 1 Comment

Hopper i det!

Nå skal jeg skrive noe jeg ikke har fått til å skrive om på bloggen min før… Om Overgrep… For å være på traumebehandling er hardt og man kommer ikke utenom det. Det er jo derfor jeg er her jeg er.

Disse minnenne fra barndommen, tidlig barndom til å med… Voldsomme smerter som kommer fra da det skjedde… Det jeg skal til å skrive vil skremme hodet av deg, (hvertfall er det ikke noe hverdagskost å lese om…) …

Det første som kommer er når jeg er i badekaret, han plager meg som besatt, tar på meg og forfølger meg i badekaret. Så begynner det å dukke opp noe rart i vannet, noe jeg kaller for æsjen, den lukter og ligner ikke på noe såpebobbler jeg hadde sett i vannet før heller, (finner ut av det ved å dæsje og plaske vannet for å lage bobbler av alle de flaskene som var på badet, ingen av dem lignet). Tenkte jo tanken han hadde en egen såpe, men ikke at den kom ut av tissen hans, æsj! … Når jeg begynte rømme ut av vannet før jeg var ferdig med å bade så plasserte mine foreldre meg oppi æsjvannet igjen :-O Hva var det de tenkte på? :-O

Når jeg er 6 år MÅ jeg dele seng/sovesofa skuffen med ham… Rommet mitt er til oppussing ved siden av mine foreldres, intil da hadde jeg bodd inne hos mine foreldre om natten. Han fortsetter plagingen og tar mer og mer på meg og begynner stikke fingrene inn oppi meg og gni kroppen sin mot min. Det svir i skrittet og enda kjenner jeg på de smertene der. Jeg prøver si ifra en gang hva han holder på med og river nesten klærne av henne, men han får fortsette sykheten inntil jeg på 7 årsdagen får eget rom alene.

På 11 årsadagen min etter at mine gjester hadde dratt hjem, kommer han å setter meg på sofaen oppe på videorommet, og holder meg fast… Det står halvtomme brusflasker og potetgull boller på bordet… han tar av meg buksen og vil ha av meg strømpebuksen også, da springer jeg bort, men han kommer etter meg og tar tak imeg igjenn og setter meg hardt ned i sofaen igjen… Han bruker tunge, fingrer og prøver presse tissen sin inni meg, det sprenger på og følest som det revner, sier ifra og han trekker seg unna… Etter det begynner han å bruke gjenstander for å utvide skjeden… Skrujern og hårbørste. Husker blodet på hårbørsten og hvordan det revner i underlivet. Også det stikker i rompa enda, har vansker for å sitte skikkelig på stoler av å til. Hun tok opp igjen børstene og skrujernet… Jeg kunne ikke si noe da, men hun så jo… Har vondt i underlivet det svir og etter de revnene… Fikk jo blærekatar en gang og stinkende utflod i trusen som hun kjøpte truseinnlegg for å ta unna det våte så det ikke ble vått igjennom til buksene… Mensen fikk jeg da jeg gikk i 6 kl…

Går å kjenner på alle disse smertene jeg hadde nå… De har jo vært fortrengt slik…

Posted in Jane Helen's liv | Tagged , , , | Leave a comment